Tja, hva skal man si? Rumpetaske over brøstet har en fet scenerigg, et rått (innleid) band og gode skuespillere. Dessverre stopper det der.
Tittel: Rumpetaske over brøstet
Hvor/når: Blindern videregående skole, 9. januar
Skuespillere: Tyra Ugland, Henriette Molvær, Herman Vang, Vilde Sæther, Christian Windwik Dunker, Aatavan Chandrakumar, Rikke Vigander Von Hirsch, Felix Dahl, Jenny Buxrud og Tuva Iuell
Instruktører: Fredrik Bentzen og Linn Gabrielsen
Kommende forestillinger: t.o.m. 18. januar
Anmeldelse av: Kamilla Skallerud
Blindernrevyen 2020 har en god ramme, men mangler innhold. Jeg har tenkt mye, men skjønner ikke helt hva de vil frem til. Med rumpetasker over brystet kunne man spilt på stereotypier i samfunnet, men fokuset blir mer på hvor normalt det er å være original – som fører til at det originale ikke lenger er originalt, og alt dermed er normalt. Forvirrende? Helt enig.
Revyen starter med et energifylt sang og dansenummer, som etter min smak er høydepunktet i revyen. Nå skal det sies at jeg satt sånn til at jeg bare så halve scenen, men den halvparten av castet jeg så var synkroniserte, gjorde kule trinn og sang bra.
Skuespillerne i seg selv har jeg ikke noe vondt å si om, her er det sketsjene som kommer til kort. Jeg ler litt her og der, men de mangler punchlines og det hele blir for enkelt. Det er også ganske pinlig at Steinerskolen er offeret i en av sketsjene, for når sant skal sies har Steinerskolen hatt en av de beste revyene så langt i år.
I et øyeblikk er det viktigste at man har rumpetaske over brystet, mens en annen gang er det å lese bok en fredag kveld og referere til kjente forfattere og bøker. Igjen, jeg er forvirret over hva de prøver å vise oss. Noen ganger begynner jeg å lure på om det i det hele tatt er en baktanke. Jeg hører flere i publikum ler, så kanskje dette bare ble for internt for meg?
Jeg vet ikke man ikke skal henge seg opp i sånne ting, men med to knær i ryggen og mine egne knær most inn i personen foran meg, måtte jeg le litt for meg selv da de begynte å snakke om brannsikkerhet. Og kanskje hadde punchlinene vært bedre om jeg hadde sett hele scenen? Det får jeg dessverre aldri vite svaret på.
Du har dessverre misforstått hele konseptet til revyen. Og det er det som er ganske pinlig. Humoren går ut på at det har blitt vanlig og gjøre «uvanlige ting» for å skille seg ut og være spesiell. Som for eksempel og gå med rumpetaske over brystet.
Når både Aftenposten og Teaterungdom ikke helt henger med så er det kanskje noe med revyens formidling som er problemet og ikke anmelderne?
Syns bare det blir litt vel defensivt å si at det er pinlig om man ikke forstår revyen…