Blindernrevyen: Privilegert

Vi er heldige. Vi har mat på bordet og typiske i-landsproblemer.  “Vi er privilegerte” synges i åpningssangen av Blindernrevyen Privilegert. En revy med høye topper og noen daler, hvor et band i storform og skikkelig ensemblefølelse løfter helhetsopplevelsen. Jeg liker Privilegert.

Kostymer, lys, et band i storform og skikkelig ensemblefølelse gjør Blindernrevyen 2019 til en god opplevelse. FOTO:  Alva Lange

  • Tittel: Privilegert
  • Hvor/Når: Blindern videregående skole søndag 6.januar
  • Instruktører: Linn Gabrielsen, Anders Ramm, Mathea Enge Bjelke.
    Skuespillere: Herman Vang, Rikke Vigander Von Hirsch, Oscar Lunde, Sara Kjeldsen Lie, Konrad Haga, Synne Holst Hansen, Noah Singh, Sofia Tjelta og Tuva Iuell.
  • Kommende forestillinger: Spilles 3.-12.januar
  • Anmeldelse av: Helge Langerud Heikkilä

Her er det trøkk! Bandet har satt alle mann til pumpene, lysshowet sitter som et skudd og skuespillerne spiller hverandre gode. Her er det fellesnumrene og sangene som funker best. Kostymene er også meget bra. I tillegg til at dette er en gjeng som virkelig har tenkt seg om når de har jobbet med overgangene. Overgangsmusikken underbygger sketsjene man akkurat har sett noe som gjør at revyen flyter så utrolig mye bedre enn mange andre. Etter et heftig sangnummer fra “Les Misérables” knipser og plystrer for eksempel bandet fremfor å spille, som for å lande publikum før neste nummer. Genialt! Kommende revysjefer og instruktører: se og lær.

Det er i de musikalske numrene denne revyen gjør seg. Dessverre ender de fleste sketsjene opp i et slags skrikekor. Den “The Book of Mormon”-inspirerte historien om Karsten (som går igjen gjennom revyen) som sendes til U-land for å forstå hvor heldig han egentlig er, oppleves som veldig enkel og banal. “Midt i smørøyet”-sketsjer burde ha dødd ut på 90-tallet. Utenom disse skrikes det nesten i hver eneste sketsj. Det er sangene som eier showet her!


En “Midt i smørøyet”-sketsj dukker plutselig opp, uvisst av hvilken grunn. FOTO: Alva Lange

Heldigvis er det mange av dem, og de er gode. Som “Visa om 2019” som far synger på sengekanten til sin lille datter om at menneskeheten er fucked, er en søt liten samfunnskritikk. “When will my life begin” fra Tangled spiller fint på akkurat det samme som den gjør i Disneyfilmen; dette virker ille, men er ikke så fælt (vi er hos kvinnene på fabrikken i U-land). Trøkk, energi og skikkelig teamwork funker som bare det når man skal synge og danse.

Alt i alt er dette en revy jeg liker. Den fremstår som gjennomarbeidet og ensemblet løfter hverandre opp. Band, kostymer, lys og musikkvalg er strålende. Sketsjene er dessverre for dårlige til at Privilegert når helt opp (tips til neste år, ikke skrik så mye, det er mange måter å spille sint på). Er du interessert i revy som sjanger anbefaler jeg deg å få med deg denne, rett og slett fordi overgangene er så bra. Blindernrevyen gjør mye riktig, privilegerte eller ei, godt jobbet.

0 kommentarer

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

Siste innlegg