Blottlagt

Eili har sex med Benjamin. Det filmes. Hun stemples som løs og fryses ut. Et helvete. Vennskap fjernes og eksen står igjen som den sannsynlige filmeren. Elementer av slampoesi brukes for å få frem karakterenes indre tanker, mens korte scener viser intense møter mellom de 5 karakterene. Teaterungdom.no har besøkt Teater Neuf, hele Oslos studentteater.

FOTO: Teater Neuf

Tittel: Blottlagt

Hvor/Når: Chateau Neuf, Teatersalen 15.november

Av: Regine Folkman Rossnes

Regi: Julie Kristine Woie

Medvirkende: Synnøve Mørkrid, Sigurd Spørck Thoresen, Terje Linchausen Christiansen, Natalia Grippo og Helene Kvinlaug

Kommende forestillinger: Forestillingen er ferdigspilt

Anmeldelse av: Helge Langerud Heikkilä


Hvorfor er det vanskelig å skrive om Blottlagt? Forestillingens tema er relevant for dagens unge, så da burde jo Teaterungdom ha masse å si. Og det er ikke fordi jeg ikke mener noe om teksten eller forestillingen. Her er det masse å ta tak i, mye som fungerer og ting å sette fingeren på. Det som gjør det vanskelig, er spriket. At det både er bra og har så åpenbare utfordringer. Dessuten er konklusjonen min etter å ha sett og bearbeidet forestillingen at den er: bra. Noe som også er ganske tyntflytende og vanskelig å formidle tydelig.

Jeg prøver likevel, jeg er tross alt teateranmelder. Regissør Julie Kristine Woie sparer ikke på kruttet. Her er filmklipp, og lydklipp (vi er innom FKA twigs noe som i seg selv gir en ekstra liten fjær i hatten), slampoesi-bolker og mange korte intense scener. Det flyttes på krakker. Totalen blir at uttrykket blir litt rotete, jeg savner retningen. Noe som er synd, for hver for seg fungerer egentlig både scenene og de kunstneriske elementene godt. Det blir bare litt for mye av det gode. Men det er kanskje nettopp derfor man har Teater Neuf? For at man skal kunne prøve mye.

De er filmet, og må nå forsøke å takle konsekvensene av videoer og bilder som florerer på skolen. FOTO: Teater Neuf

Skuespillerne gjør også en fin jobb. Spesielt overbeviser Sigurd Spørck Thoresen i rollen som Benjamin. Han virker oppriktig snill og god. En godhet som den ganske beinharde historien har godt av. Jentegjengen virker derimot iskald og helt ærlig ganske fæl (det lille oppgjøret på slutten er ikke nok til å endre det inntrykket). Da er Terje Linchausen Christiansen, som Andre, lettere å forstå. Sint, dum, urettferdig, helt klart, men han er såret og desperat.

Synnøve Mørkrid skal på sett og vis bære forestillingen som Eili, noe som er vanskelig med så mye som foregår rundt henne både av virkemiddelbruk og tekstlige krumspring. Hun står stødig i oppgaven, men slukes også litt av maskineriet rundt.

Alt i alt er Blottlagt absolutt både en spennende tekst og forestilling. Jeg koser meg i teatersalen til Teater Neuf. Det føles nesten som om jeg studerer teater igjen, for her er så mye å legge merke til, knekke fra hverandre og ta tak i. Sånn sett er denne forestillingen perfekt for studenter som vil se og lære noe om teater. Det er lett å se elementer som både fungerer godt og mindre godt. Kanskje er det akkurat derfor man har Teater Neuf?

0 kommentarer

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg