De urørlige fra 2011 er en av Frankrikes mest suksessrike filmer. Historien om vennskapet mellom rike Phillipe og trygdesnylteren Driss høstet flere priser og lovsang fra kritikerne, og nå er film blitt til norsk teater. Denne våren gir Oslo Nye Teater nytt liv til den prisvinnende fortellingen, og med seg på scenen har de samlet et sterkt ensemble av skuespillere. Resultatet er fin teaterforestilling, men ikke stort mer.
Anders Hatlo spiller sin avslutnings-forestilling på Oslo Nye Teater i en svært krevende rolle. FOTO: Gisle Bjørneby
Tittel: De urørlige
Hvor og når: Centralteatret, Oslo Nye Teater. Tirsdag 29. januar
Regi: Birgitte Victoria Svendsen
Medvirkende: Anders Hatlo, Modou Bah, Filip Bargee Ramberg, Johannes Joner, Helle Haugsgjerd, Trine Wenberg Svensen, Trond Høvik, Helle Haugen, Morten Røhrt, Benita C. Lambrechts, Amina Mohamud og Simon Solhoff
Scenografi og kostyme: Dagny Drage Kleiva
Lysdesign: Rolf Christian Egseth Lyd: Bjørn Ottar Undset
Video: Simon Valentine Maske: Julie A. Clark
Kommende forestillinger: Spiller frem til 20. mars.
Anmeldelse av: Sørensen
Phillipe er en eldre mann med en stor formue. Han bor i et flott hus med kostbare kunstverk på alle vegger. Han nyter dyr champagne og har et eget personale som jobber for han. Han lever det tilsynelatende perfekte liv, men det er dog en ting som ødelegger idyllen. Phillipe er nemlig lam fra halsen og ned etter en fallulykke. Han trenger nå en ny personlig assistent, og det er her den unge Driss kommer inn. Driss vil egentlig bare fortsette å få trygdestøtte fra staten, men aksepterer likevel den krevende jobben. Derfra tar det ikke lang tid før et vennskap blomstrer mellom de to ulike mennene.
Det er en flott historie som spiller på alle følelser. Mange av øyeblikkene er ytterst gjenkjennbare, og relasjonen mellom Phillipe (Hatlo) og Driss (Bah) får deg til å trekke på smilebåndet. Det er som sagt en fin forestilling, men den kunne vært så mye mer. Det mangler en energi og et engasjement som hører slik en fortelling til. Mulig skuespillerne hadde en dårlig kveld, men det er det vanskelig å vite. Dessverre var mye av spillet slapt, både med tanke på diksjon og fysisk uttrykk. Anders Hatlo er selvfølgelig unnskyldt den fysiske delen (han utøver en fremragende kroppskontroll som troverdig lammet!), men det var flere ganger jeg hadde problemer med å høre hva han sa. Resten av ensemblet blir noe anonyme i sine roller, med unntak av Trine Wenberg Svensen som spiller en vittig birolle som Phillipes hushjelp.
Modou Bah er et konstant friskt pust som den rastløse og godsinnede Driss. Han tilfører en bunnløs energi til alle scener og har en tilstedeværelse som uten tvil gjør han til kveldens midtpunkt. Det er synd Bah ikke får like mye tilbake fra sine kollegaer, men jobben han gjør gir forestillingen et sårt trengt løft. Han og Hatlo har også en god kjemi som skaper et nydelig og intimt samspill dem i mellom. Bah har en unik evne til å spille sjødesløs og øm på samme tid, mens Hatlos spill er realistisk og nyansert. Scenografien og enkel og gjennomført, noe som gir fokus til historien og skuespillet.
Det ligger mye potensiale i De urørlige, men slik som det var nå klarte de ikke helt å nå det. Med litt innstramming, større fokus og mer energi vil de komme nærmere, og forhåpentligvis også nå ut til alle i salen. Før det skjer kan man absolutt nyte en fin forestilling på Centralteatret, men legg de skyhøye forventingene hjemme.