For noen år siden så jeg en konsertversjon av Dogfight på Chat Noir. Renate Stridh hadde regien, og på scenen stod noen unge musikalartister fra Bårdar Akademiet. Den gang hadde jeg ikke noe kjennskap til musikalen, men digget det jeg så! Nå er Stridh tilbake i registolen og flere av skuespillerne er fortsatt med på laget. Forventningene er skyhøye, men fy søren som de innfrir!
Tittel: Dogfight
Hvor/når: Riksscenen, 26. august
Av: Benj Pasek, Justin Paul og Peter Duncan
Regi: Renate Stridh Koreografi: Miguel-Angel Fernandez
Musikalsk ansvarlig og kapellmester: Petter Kragstad
Oversettelse: Hilde Skappel og Mathias Luppichini
Medvirkende: Sigurd Vespestad Marthinussen, Benedicte Søreng, Endre Skattum, Bendik Hvoslef-Eide, Kim Helge Strømmen, Marianne Snekkestad, Frank Engelsvoll, Helene Wibrand, Tone Oline Knivsflå, Ingrid Nøren Syenersen, Sindre Fløistad, Alex Bermann, Henriette Lerstad, Andrea Rymoen
Kommende forestillinger: 27, 28 og 29. august
Anmeldelse av: Kamilla Skallerud
På scenen møter vi et knippe av landets beste unge musikalartister. Sigurd Vespestad Marthinussen, sist sett i The Book of Mormon, har kapret hovedrollen som Eddie Birdlace. Han er en ung marinesoldat som skal ut i krigen og vi møter ham og gjengen siste kveld før avreisen til Vietnam. Dette er den store kvelden alle gutta har sett fram til, det er klart for Dogfight! Reglene er enkle, den som får med seg den styggeste jenta på festen, vinner pengene.
Gutta er tøffe i trynet, men det skjer noe med Birdlace når han endelig klarer å overtale Rose Fenny (Benedicte Søreng) til å bli med på fest. Følelesspektret Marthinussen må gjennom strekker seg fra A-Å, og viser oss alt fra en forelska tenåringsgutt til en hissig marinesoldat. Benedicte Søreng gjør også en nydelig tolkning av kaféjenta Rose, som blir bedt ut på date for første gang, men møter noe helt annet enn det man forventer på en date.
Noe av det jeg er mest imponert over, er castingen. Alle passer så utrolig godt i sin rolle, og de spiller hverandre gode hele veien. Bendik Hvoslef-Eide som Bernstein og Endre Skattum som Boland, utgjør “The three Bs” sammen med Birdlace. Trioen kler hverandre godt og er en klasse for seg selv. Jeg gleder meg til å følge disse gutta videre, for de kommer vi garantert til å få se mer av fremover!
Miguel-Angel Fernandez sin koreografi er leken og energifull, og blir utført med glans av ensemblet. Ensemblet er med på å gjøre forestillingen tight og overbeviser hele veien! Ofte kan jeg ta med selv i stirre på lyskasterne om det som skjer på scenen blir kjedelig, men i Dogfight finnes det ikke et uinteressant sekund. Det er kjærlighet og krig om hverandre, og vi vet alle hvem vi heier på.
Forestillingen er en “profit share”- produksjon, så dette er mennesker som gjør alt av ren kjærlighet til faget, uten noen garanti for hvor mye de får betalt. Det er kanskje en litt uvanlig måte å gjøre ting på i Norge, men samtidig er jeg evig takknemlig for at noen tør å satse! Det er så viktig med et bredt spekter av forestillinger innenfor scenekunsten, og Renate Stridh er virkelig med på å skape et større mangfold ved å satse på de mindre kjente musikalene.
Premieren var nærmest utsolgt og applausen ville ingen ende ta. Jeg elsket hvert sekund, og klarer ikke finne noen feil å sette fingeren på. Dette er absolutt en forestilling for ungdom, og jeg tror den faller i smak hos de fleste, uavhengig av hvilket forhold man har til musikaler. Forestillingen fortjener fulle hus, så jeg håper alle som har mulighet tar seg turen og støtter opp om denne fantastiske produksjoenen, det fortjener de! Det er sjelden vi i Teaterungdom gir terningkast, men det er ingen tvil om at dette er en 6’er!
