Vinterferien er over, og det er klart for en ny runde med revyer! Først ut er Eikeli videregående med revyen «Alle tiders». En reise gjennom tiden, som skal vise seg å bli alt annet enn morsom.
Tittel: Alle tiders
Hvor/når: Eikeli vgs, 25. februar
Instruktører: Mannina Askmo, Casper Lorentz, Mons Gellein.
Skuespillere: Julie Bryhni, Margot Larsen, Simon Draleke, Julie Onarheim, Markus Fjær, Hedda Lind, Anders Løfqvist.
Kommende forestillinger: 26.-28. februar
Anmeldelse av: Kamilla Skallerud
Konseptet bak denne revyen er egentlig en kjempe god idé: En tidsmaskin! Vi følger karakterene Nilmar og Esben gjennom hele forestillingen, på jakt etter Ragnhild – Nilmars kjæreste. De er innom flere tidsepoker, og vi møter alt fra vikinger, til en kriger i Vietnamkrigen og en skoleklasse fra fremtiden. Revyen følger en veldig tydelig rød tråd, men dessverre er dårlig artikulasjon, for mye bass, sur sang og altfor mye skriking gjennomgående i hele revyen.
2. akt starter med en sketsj hvor en av de sentrale skuespillerne og en av instruktørene står og skjeller ut en person i publikum for ikke å ha ledd noe av revyen de har jobbet så hardt med. Jeg føler meg skikkelig truffet, men syns det blir så cocky at jeg nesten blir kvalm. Ja, jeg ser at det ligger mye arbeid bak, men samtidig er det ekstremt mye som gjenstår for å kunne hevde seg blant de gode revyene.
Danserne er OK, men mangler energi. Skuespillerne derimot har altfor mye energi, så jeg sliter med å høre hva de sier. Det at scenen er i et ganske flatt auditorium gjør det vanskelig for meg som sitter langt bak å se skuespillerne, og da er man som publikummer helt avhengig av tydelig tekst. Mye av spillet foregår også sittende eller liggende på scenen, så flere ganger aner jeg ikke hvorfor folk ler.
KKK var en av få sketjser som fikk meg til å trekke litt på smilebåndene. FOTO: Kari Jørstad
Jeg merker meg at det publikum generelt ler mest av er interne vitser om parkeringsplassene på Hasle eller at de har kommet til Stabekk når de møter vikingene. Det hadde kanskje vært gøy om jeg var fra Bærum og kunne kjent meg igjen i de interne intrigene mellom småstedene, men akk nei.
Jeg er generelt ganske skuffet over hele revyen. Det var en god idé med et stort potensiale, men de prøver altfor hardt, så det hele virker bare rotete. Skal jeg trekke fram en positiv ting må det være bandet. De kule gutta sørger for stemningsmusikk mellom hver sketsj, men utenom det var dette en ganske kjip opplevelse.
