Elvebakkenrevyen 2020: Døden.

La meg si det først som sist: Dette er en 6er revy (i alle fall i min bok). Det er ingen andre som kan gjøre det Elvebakken gjør. Det er proft ut i fingerspissene. Scenografien er noe av det råeste jeg har sett på en revyscene og rammen rundt er upåklagelig. I tillegg er alle (jeg mener ALLE) på og bak scenen dritgode. Hurra for Elvebakken, og hurra for Døden.

Folk svever, danser, synger, spiller og lager et show som er Elvebakkenrevyen verdig. FOTO: Maia Borg Nergaard

Tittel: Døden.

Hvor/når: Elvebakken videregående skole, 29. februar

Instruktør: Andreas Gregersen

Skuespillere: Thea Tollefsen, Hauk Borchmann, Johanne Brevik, Oliver Mølmen Kjeldstad, Johannes Halvorsen, Selma Buer Hoel, Flo Fagerli og Kaisa Saabye

Kommende forestillinger: t.o.m. 8.mars

Anmeldelse av: Helge Langerud Heikkilä


Døden er tema. Vi går ned fra trærne og inn i bakken til biller og småkryp. Bandet sitter på scenen, morbid sminket. En aldrende Toralv Maurstad, i Bjørn Johansens skikkelse, loser oss gjennom forestillingen med vitser og kjærkommen ro. Slik lander vi mellom de energifylte numrene denne revyen ellers består av. Elvebakkenrevyen er et maskineri, det håper jeg den fortsetter å være.

Det er helheten som er genistreken til Døden, og avslutningsnummeret, det er fantastisk! Ellers er det faktisk flere ting å plukke på. Famous Last Words og Åndeløs makt virker malplassert og Horten Fettfabrikk er direkte svakt. Men hvem bryr seg vel om det når helheten er så helstøpt. Det er ingen som kan gjøre det Elvebakken gjør, og det er ikke rart.

Avslutningsnummeret er vakkert, fint og storslagent. FOTO: Noah Gylver

Med begravelse i pausen og en hel skole dekorert til revy er det tydelig at disse vet hva de gjør. Keybordkatt er et annet godt eksempel på stålkontroll. Her kombineres (dritbra) dans, med morsomme klipp av katter på skjermen i bakgrunnen, mens en absurd tekst som beskriver filmene synges med ro og verdighet. Absurd, men skyhøy kvalitet i alle ledd. Dessuten smart satt sammen. Gøy.

Et lite av utklipp blant mange på veggene på Elvebakken. FOTO: Teaterungdom.no

Oliver Mølmen Kjeldstad frontes som den store stjerna. Han kan synge, han kan danse og han kan spille. Dritgod rett og slett. Likevel skinner han mest i fellesnummerne. Det gjør egentlig alle skuespillerne, og det liker jeg skikkelig godt. De er best sammen. Nettopp det er Elvebakkens store suksessoppskrift!

Jeg er nok en gang imponert over Elvebakkenrevyen, reiser meg fra setet og jubler høyt. Døden 🖤

0 kommentarer

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg