Jeg har hørt om ungdom som velger skole ut fra hvilken revy de har mest lyst til å være med på, og etter å ha sett kveldens premiere på Elvebakkenrevyen skjønner jeg godt hvorfor så mange velger denne skolen. Det virker som om hele skolen i større eller mindre grad er med på denne revyen, og det gode samholdet og gleden smitter lett over på oss i publikum. Jeg kan ikke gjøre annet enn å smile.
Tittel: Kjøss meg på munnen
Hvor og når: Elvebakken vgs., 27. februar
Instruktører: Johan Hveem Maurud og Oddne Lekang Hølaas.
Skuespillere: Kaisa Saabye, Are Landfald, Thea Tollefsen, Oliver Kjeldstad, Rafid Arsalan, Hauk Brochmann, Astrid Seglem, Selma Buer, Johannes Halvorsen
Kommende forestillinger: t.o.m. 10. mars
Anmeldelse av: Kamilla Skalerud
Revyen har fått navnet Kjøss meg på munnen og handler om kjærlighet av alle slag. Vi blir loset gjennom kvelden av «munnen»: Et par lepper på storskjerm, som er på jakt etter sin utkårede. Romeo og Julie forteller oss om umulig kjærlighet, “Love doktoren” kurerer folk med kjærlighet på pinne og Ropstad blir tvunget med i pride og avslører at det egentlig var ganske gøy. Høydepunktene er mange og latteren sitter løst hos publikum.
Revyen handler om kjærlighet på godt og vondt, noe alle kan relatere seg til. Noen ganger trenger man ikke noe mer hokus-pokus tema enn det, for som Rema1000 sier “det enkle er ofte det beste”, og det beviser virkelig Elvebakken her. Skuespillerne gjør en upåklagelig innsats hver og en. Det samme gjelder band og danserne. Likevel er det én person som tilfører det lille ekstra og skiller seg ut fra resten. Oliver Kjeldstad er et stort talent! Her snakker vi komisk timing på høyt nivå, i tillegg til å være revykavalkadens så langt beste mannlige danser. Jeg holder på å falle av stolen når han kommer inn som “verdens beste operasanger” og gjør oppvarmingsrutinene sine, det var kveldens høydepunkt for min del!
Elvbakken har også klart noe de andre revyene har slitt med, de har integrert dansen i sketsjene. Det som hos andre revyer er et random dansenummer, er her en bønn om å få tilbake kjæresten eller det dansende crewet til Love doktor. Akt 2 starter med et acapellanummer hvor band, skuespillere og dansere kliner til med body percussion. Det vil si at de bruker kroppen for å lage rytmer ved å klappe, trampe, slå på seg selv osv. Dritkult!
Kjøss meg på munnen er profesjonalitet ut i fingerspissene. Elvebakken har et unikt team i ryggen når de lager revy, og med en så bra sponsorgruppe klarer de å skaffe nok penger til instruktører, koreograf, bandledere og sangpedagog. Jeg er mektig imponert over det folkehavet av mennesker som står bak denne revyen, og de fire revysjefene som holder styr på gjengen! Når roser skal deles ut teller jeg nærmere 50 personer på scenen, og det er kun sceneaktører og gruppeledere.
Med et sånt team i ryggen er forventningene naturligvis også noe høyere enn på de revyene som mekker alt sjæl, men fy søren som Elvebakken nailer det! Dette er en skole som virkelig vet å lage revy, og jeg kan ikke annet enn å bøye meg i støvet.