Fortellerfestivalen 2021: Båden

Båden handler om drømmere. Publikum blir gitt en digital kopp kaffe og ser på Båd(t)en, ved havgapet (Akerselva). Kjetil forteller om Søgne, om de eneste i hele verden som ikke hadde båt. Han og faren hans. De som ble drømmere. Så blir faren døende og stolt som en dødssyk hund. Han kan stille helt urimelige krav. Da kommer den første båten inn i bildet. Plutselig er man drømmere med båt.

En forteller og en båt – eller båD

Tittel: Båden

Hvor/Når: Strømmet på www.fortellerfestivalen.no søndag 21.mars

Av og med: Kjetil Solberg Stavenes

Samarbeidspartnere og støttespillere: Jakob Sande-senter for forteljekunst, Den Mangfaldige Scene og Teaterfestivalen i Fjaler.

Kommende forestillinger: Kan sees digitalt på fortellerfestivalen.no 19.-21.mars

Anmeldelse av: Helge Langerud Heikkilä


Kjetil er så vanvittig likanes. Man blir umiddelbart på lag med han. Sympatisk i hele sin væremåte og vesen. Han legger ut på en fortelling i raskt tempo (som etterlyst av undertegnede HER!). Jeg opplever en slags tematisk bro fra forrige forestilling – døden er sentral. Og sykdom, hva sykdom gjør med deg. Følelsene til faren løper løpsk, det er latter og gråt i voldsom disharmoni. Det blir laget en kofte. “Den var fin”. En slags tommel opp. Så dør han. Igjen står 1 drømmer, og en båt.

Kjetil Solberg Stavenes har scenesjarm og nerve, man liker han umiddelbart

Man må leve mens man lever, og dø når man dør. Et fint utgangspunkt. Båten er rammen. En fysisk båt. Stor. Kjetil forteller og bruker båten som scenografi, rekvisitt og medspiller. Båten er en slags herlig frustrerende tilstedeværende faktor gjennom forestillingen. En litt for dårlig båt, en litt for dårlig data, en litt for stor sorg.

Forestillingen blir litt heseblesende. De dramatiske partiene oppleves ikke så veldig skumle eller dramatiske. Tidvis får man litt følelsen av at alt bare går galt for å gå galt. Litt umotivert, men så lander det hele fint. Jeg liker slutten, og nok en gang, jeg liker Kjetil. Også liker jeg disse setningene fryktelig godt: “Det er en drøm å fikse et mareritt med Selma” og “nå er det for alltid aldri oss igjen”.

Det er fint å se fortellerkunst digitalt, men når man ser slike fantastisk bilder gleder man seg stort til å komme ut å se fortellerkunst live igjen.

Båden er en fortelling med en båt, ikke om en båt. Kjetil er en forteller med mye fortelling som vil ut fryktelig fort. Resultatet er en fortellerforestilling med høyt tempo, med tydelig ramme og sterk scenografi. Nok en solid forestilling på Fortellerfestivalen 2021.

0 kommentarer

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg