“Grandtante hadde aldri tenkt å sette sine ben på tysk jord mer. Men litt over 20 år etter krigen er hun æresgjest i sin nevøs bryllup i Tyskland. Der blir hun konfrontert med sin historie – og brudens far som kom til Norge som tysk soldat April 1940. Finnes det tilgivelse? Og hva har Goethe og Rilke med dette å gjøre?”
Tittel: Til Bunns
Hvor/Når: Strømmet på www.fortellerfestivalen.no lørdag 20.mars
Av og med: Ragnhild A. Mørch
Kommende forestillinger: Kan sees digitalt på fortellerfestivalen.no 19.-21.mars
Anmeldelse av: Helge Langerud Heikkilä
Helt siden jeg leste beskrivelsen på Fortellerfestivalen.no har jeg gledet meg til lørdag 20.mars kl.14.00. Jeg fyller en stor kopp te og benker meg foran TVen. Tysk-norske Ragnhild A.Mørch står bak Til Bunns og tar oss med til en sommerhytte og til krigen. Vi blir kjent med tante-Ragnhild, som alle kalte tante, selv om hun var en generasjon over. Tante-Ragnhild virker som en rå dame, og rå damer de gir gode historier.
Historien er til ære for et levd liv. En slektning som er respektert, som man deler navn med. Vi starter med tonene til Édith Piaf og inviteres til å høre historier. Historier som blir fortalt på to språk, norsk og tysk. Om en familie fra to land, Norge og Tyskland. Og om krigen hvor landene kjempet mot hverandre. Midt i alt dette står Ragnhild, Ragnhild sin grandtante. Vi hører om fortellerens egne barndomsminner og om ting hun er fortalt. Vi får høre om pappkartong, skipsforlis og om kreps. En liten øy (nydelig beskrevet) og om kjærlighet.
Forestillingen har nydelig rytme og språket er elegant bygd opp. Ragnhild er god på å finne gode ord – det er flere ting som kan være “syk” – mennesker, båter, dyr og sneglehus. Det er lyrisk språk, det synges Alltid freidig når du går. Tid og paralleller trekker flittig, Til Bunns er noe så stort som en fortelling om krig og kjærlighet.
Utfordringen ligger i noen sekvenser som tar for lang tid. Bryllupet varer for lenge, skipsforliset fremstår litt unødvendig for denne forestillingen, i tillegg kan Ragnhild tidvis bli litt vel intens. Men disse tingene gjør ikke så mye. Til Bunns fremstår profesjonell til fingerspissene. Gjennomtenkt ned til hver minste detalj, hvert minste ord, både på tysk og norsk. (Jeg blir direkte sjokkert når jeg under ettersnakket finner ut at en viss detalj har blitt til ved en tilfeldighet.)
Til Bunns tar for seg tilfeldigheter i livet. Hvordan det vi har forlatt kan komme tilbake. Om møter mellom mennesker, og om det som kan skille mennesker fra hverandre. Om kjærlighet og om Ragnhild og Ragnhilds egen familie. Ser du denne vil du, som Édith Piaf synger: angre ingenting!
