En dansefortellersoloforestilling (jeg liker nyord), prøv å si det fort ti ganger uten at tunga går i krøll. Prøv å beskriv begrepene tro og overbevisning. To krevende oppgaver. Innspillingen er fra 2018, men fortellerfestivalen viser den nå med påfølgende ettersnakk. Tro og Overbevisning er utvilsomt et ambisiøst prosjekt og midt i ambisjonene står Christine Vik Bratvold.
Tittel: Tro og Overbevisning
Hvor/Når: Strømmet på www.fortellerfestivalen.no fredag 19.mars
Av: Christine Vik Bratvold, produsert i samarbeid med TekstLab
Idé, tekst, koreografi, medvirkende: Christine Vik Bratvold
Musikk: Pan Sonic
Kommende forestillinger: Kan sees digitalt på fortellerfestivalen.no 19.-21.mars
Anmeldelse av: Helge Langerud Heikkilä
Det viktigste for Teaterungdom først – dette er en forestilling for ungdom. Helt tydelig, både i form og innhold. Det ligger mandler på gulvet, i rette linjer, en altoppslukende stillhet. Christine tar seg tid i innledningen til å la starten bygge seg opp. Digitalt er dette vanskelig å følge, man kan kanskje falle litt av før det i det hele tatt har begynt. Det er synd, for når det først blir sagt noe er det virkelig bra. “Jeg husker det som at det var i går”, det hendte for 3-4 år siden, en bilulykke, ikke den vanlige, men en litt annen en. Det er interessant og blir formidlet med en vanvittig nærhet. I ettersnakket etterpå fortalte Christine at denne delen handler om å “besøke minnet av ulykken” og la det “bringe frem en fysisk kvalitet”. Til det kan jeg bare si: Mission completed.
Tro og Overbevisning gir oss dans, fortellerkunst og mandler. Kanskje i motsatt rekkefølge. Mandlene er den virkelige stjerna og et utrolig effektivt virkemiddel. Som tusenvis av tanker som spres rundt, som du kan kaste omkring deg eller spise opp, men de eksisterer. Teksten er god og Christine er god på å formidle den. Man får tydelige bilder, favorittreplikken min var “jeg tenker sånn”, herlig naivt og ungdommelig sagt. Nydelig!
Spørsmålene som stilles er kanskje litt pompøse, og noe repeterende. Kanskje har man forelsket seg litt i egen tekst? Jeg tror forestillingen med fordel kunne vært litt kortere, for når den er bra er den utrolig bra. Jeg vil anbefale alle ungdommer å klikke seg inn å se i alle fall de 15 første minuttene, til etter dansen etter første monolog. Da får dere med dere den suggerende musikken og samspillet mellom fortellerkunsten og dansen. Hvordan de løfter hverandre. At fortellingen blir bedre av dansen og motsatt.
Tro og Overbevisning er en forestilling om å gi alt, med en scenografi til å spise opp. Nå har jeg nok skrevet nok, jeg går hit, men ikke lenger.
