Det koker allerede før start på loftet til Foss videregående skole. På rulleskøyter danser ensemblet mens de synger “Her skal vi bare ha det nice, vi presenterer Fossrevyen On Ice”. For en start! Jazztaktene svinger, publikum jubler med, to timer med Disneymagi senere går jeg ut på glattisen etter å ha sett en brennhet revy.
Tittel: On Ice
Hvor/når: Foss videregående skole, mandag 7. januar
Instruktører: Bendik Hvoslef-Eide, Arjan Nilsen og Iver Asp.
Skuespillere: Ina Marie Rønning, Mikkel Moen, Sara Hågensen, Syver Myhrvold, Helle Ryg Eia, Toivo Ty Terjesen, Mathea Stensæth Josefsen, Teodor Ødegaard, Live Rabo.
Kommende forestillinger: Spilles 7.-19. januar
Anmeldelse av: Helge Langerud Heikkilä
Fy fader som denne revyen svinger! Bandet, koret, skuespillerne og 1.akt er helt rå! Bestemor forteller eventyr som kveldens #metoo-sketsjer, tospannet (et slags Pompel og Pilt par) med voldsomt tempo er doktor/pasient og kelner/kunde, vi er på audition og ser en dirigent i fri utfoldelse. Kanskje ikke verdens mest nyskapende sketsjer, men hvem bryr seg når det er så bra? “Let it go” med hockeysveis/skjegg på far og sønn er også et høydepunkt. I tillegg til en absurd søt paraplyflørt. Revyen skøyter seg frem over isen i skjønneste Sonja Henie stil på en ryddig, enkel og intelligent måte. Jenta som vil redde verden, men som “starter med å se seg i speilet” (til Michael Jacksons “Man in the Mirror”) gir akkurat det lille sparket samfunnskritikk man trenger. Når akten avsluttes med et powernummer fylt av musikalitet, klasse, og med passe dose metafiksjon, klarer ikke denne anmeldelser la være å juble høyt før han går ut til pause.
Andre akt biter den første i halen. Metafiksjonen pumpes og Disney-referansene hamres løs. Bestemor fortsetter sine #metoo-eventyr og tospannet er baker/kunde. Et testament med vitser er en av de mest finurlige sketsjene som presenteres. Her er humor, timing og ikke minst avslutningen av det virkelig geniale slaget. AHA-allsangen kunne fort blitt pinlig, men reddes inn av et energisk ensemble. En nærmest rørende gjenforening mot slutten av revyen får meg til å notere “HELL YEAH!” i notatboken min. Dette er klasse.
I et tafatt forsøk på å være “bad cop” kan jeg si at første akt nok er bedre enn andre. Metafiksjonen melkes kanskje litt for mye og stand-up-komiker sketsjen hadde vært morsommere om det kun var komikeren på scenen. Det var vel det jeg hadde å sette fingeren på. Altså, mer eller mindre ingenting.
On ice svinger. Disneys polerte virkelighet har inntatt Birkelunden og jeg digger det. Band, kor og skuespillere leverer over hele linja. For et show! Jeg gir beng, reiser meg i salen og jubler.
