Sommerens positive overraskelse blir presentert av Stiftelsen Akershus festning for Kunst og Kultur. En vandreteaterforestilling ved navn GJEST. I en time vandrer vi en liten runde på festningsområdet mens vi får presentert historien om Sogningen Gjest som satt i fangenskap på Akershus festning. Vi er også innom heksebrenning, drømmer og teaterhistorie. En fullspekket time med voldsom innlevelse og sjarme. Folkelighet har sjelden føltes så hyggelig og passende.
Tittel: Gjest
Hvor/når: Vandreteater på Akerhus festning, lørdag 11.juli 15:00
Presentert av: Stiftelsen Akershus festning for Kunst og Kultur
Manus og regi: Torgrim Mellum Stene
Kostymer: Anne Esbjug
Medvirkende: Elisabet Aars, Robin Øverby, Desiree Vaksdal og Elg Elgesem
Kommende forestillinger: spilles frem til og med 9.august 2020
Anmeldelse av: Helge Langerud Heikkilä
Jeg skal nå si noe som får meg til å virke som en blåøyd, kulturell byborger uten kontakt med “vanlige arbeidsfolk”: jeg blir litt redd når ting skal være veldig “jovialt”. Når noe er “folkelig” opplever jeg det som litt skummelt og fremmed. Noen ganger til og med banalt og teit. Så plakaten til GJEST gjorde meg skeptisk. Dette ser ut som enkel komikk med rare kostymer og parykker for ekstra latter. Veldig langt unna det kulturelle påfyllet koronasituasjonen har gjort at jeg desperat higer etter. GJEST er virkelig folkelig – men i ordets aller beste forstand.
Forestillingen er forståelig, ryddig, behagelig. Man beveger seg rundt, skjønner alt og kan bare ta inn spillet. Og det spilles, med hud og hår. Og det synges, det synges veldig bra. De fire skuespillerne spiller det remmer og tøy kan holde. Og de lander fjellstøtt. Her er guts og pågangsmot, men også kløktighet og timing. Det hele virker veldig proft, solid – kanskje kan man si at de lykkes å tilby folkelighet til kultureliten, det er jo veldig gøy.
Forestillingen handler om Gjest. En kriminell kar fra Sogndal som tar fra de rike og gir til de fattige. Det er i alle fall det han sier selv. I tillegg er vi innom drømmer, feberfantasier og fangenskap. Hvor ender det opp? I livet, eller i døden. Det kommer et oppgjør, både med fantasi og virkelighet.
Forestillingens styrke er tilgjengelighet. Dette er passende og riktig til formatet – en time på festningen. Vi får en passe dose teater og en passe dose historiefortelling. Diksjon og volum er strålende (noe som er essensielt i teater utendørs), vandringen er akkurat passe kort og festningen brukes som en fin ramme rundt det hele. Svakheten er scenen med maskene. Heksebrenningen virker oppkonstruert og scenografien her fremstår billig, men de henter seg inn med en flott sluttscene. Syklistdetaljen er også gøy. De lykkes i å gi publikum den innledende pulsøkningen og panikken de ønsker, artig detalj.
Gjennomsnittsalderen blant de som ser GJEST akkurat denne lørdagen har bikket 70. Det er ikke så rart, plakaten er gammelmodig og Akershus festning skriker ikke akkurat ungdomsopprør. Om du likevel ender opp med å ta turen til Oslos historiske landemerke vil jeg absolutt anbefale deg å gjeste GJEST en liten time. Kanskje føler du som meg – at dette er teatersommerens positive overraskelse.
