Et forlatt tivoli. Grønn brus. En galning og barn forkledd som dyr. Fattige kår. Det er premiere på Operaen. Hans og Grete er opera for hele familien. Sunget på norsk og med storslåtte kulisser. I tillegg er skurken oppriktig skummel, for både store og små. Operamaskineriet er i full sving, og likt svevehuskene på tivoliet – svinger det.
Tittel: Hans og Grete
Hvor/Når: Den Norske Opera og Ballett, Hovedscenen fredag 22.november
Musikk: Engelbert Humperdinck
Libretto: Adelheid Wette, basert på brødrene Grimms eventyr
Musikalsk ledelse: Dmitri Jurowski Regi: Alexander Mørk-Eidem
Medvirkende: Denise Beck, Adrian Angelico, Tone Kummervold/Eli Kristin Hanssveen, Johannes Weisser, David Hansen/Barnekoret, Operakoret, Operaorkesteret
Kommende forestillinger: Spilles ut desember 2019
Anmeldelse av: Helge Langerud Heikkilä
Operasjef Annilese Miskimmon får med dette omsider se sin favorittopera, i sitt eget operahus. Musikken er velkjent og solid. De skumle kulissene (forlatt tivoli) er en klassiker for å skape en ubehagelig atmosfære. De komiske grepene, de ville kostymene, forestillingen er definitivt klisjefylt, men velfungerende.
Det er et kjent eventyr, man vet jo hva som skjer. Spenningen ligger derfor i hvordan det skjer. Søskenparet er sympatisk og lekent. Heksa er en gal mann (glimrende spilt av David Hansen) som i stor grad bærer forestillingen. Ellers skal lysdesigner Ellen Ruge trekkes frem, nydelig lekent og overraskende kreativ lyssetting er med på å sette stemningen.
Hans og Grete er virkelig en historie som kler operaformatet. Den overdrevne spillestilen, de karikerte figurene. Folk som er kun snille eller kun slemme. Eventyr og opera er rett og slett en skjønn forening. Om du ikke er kjent med opera fra før, vil jeg si at dette er en perfekt forestilling for å bli kjent med opera”stilen”.
Det er jo et eventyr, så det går bra til sist. Selvfølgelig gjør det det. Det gjør definitivt også denne forestillingen. Jeg koser meg hele tiden. For denne forestillingen fenger. Kanskje er den i overkant skummel for barn? For teaterungdom derimot er den midt i blinken.