Heddadagene 2019: Hvem er fienden?

Hvem er fienden? er en iscenesatt visning som del av Norsk Dramatikkfestival. Visningen skaper noen fine øyeblikk, men pirker litt på overflaten og jeg skulle gjerne sett det hele skrudd litt mer til for å virkelig formidle noe nært og sårt til sitt publikum.

Dramatiker Liv Marit Weberg. FOTO: Siri Skjelderup

Tittel: Hvem er fienden

Hvor/Når: Dramatikkens hus, 15.juni 2019, kl. 16:00

Produksjon: Iscenesatt visning i samarbeid med Brageteatret som en del av programmet til Norsk dramatikkfestival på Dramatikkens hus

Av: Liv Marit Weberg

Regi: Even Torgan            Regiassistent: Rebekka Jynge

Medvirkende: Trine Wiggen, Andrea Berntzen, Jakob Fort, Sacha Slengesol Balgobin, Hedda Gundersen Gullikstad

Kommende forestillinger: Dramatikkens hus har arrangementer utover juni, deres program finner du HER!

Anmeldelse av: Kari Schulstad Wasa


Scenebildet er rått og enkelt. I denne iscenesatte visningen er det enkle sceniske virkemidler som blir brukt, en flyttbar vegg, mange stoler, lommelykter som spotter og kommunikasjon med lystekniker Tobias. Her er det teksten og skuespillerne som er i fokus. Vi blir kjent med terapeuten (Trine Wiggen) som forteller om sine problemer og utfordringer i hverdagen. Det lyses lommelykter fra salen på terapeuten og vi forstår at flere av skuespillerne sitter i salen. Det er de fire ungdommene som er en del av hennes terapitime. De begynner å kaste godteri på henne og er frekke og aggressive med terapeuten sin. Vi forstår at det er ulike grunner til at alle ungdommene er samlet i denne terapitimen, og at vi vil få vite mer om det i løpet av stykket.

Med det første vil ikke ungdommene fortelle om hvorfor de er her, så terapeuten må bruke ulike triks for å få de til å snakke ut. Med disse triksene og konkurransene virker det som terapeuten ikke tar ungdommenes liv på alvor og det er lite troverdig at en terapeut ville gjort noe slikt. Hun vil bare få de til å snakke for så å kunne dra hjem etter jobb.

Underveis i stykket forteller to av jentene i om overgrep og voldsomme hendelser som har hendt dem og at det er derfor de er her. Da de har fortalt dette blir det noen korte reaksjoner fra de andre før de forlater terapirommet. Det oppleves litt underlig at de slenger ut disse historiene og temaene for så å forlate scenen. For meg er det som om de ljuger bare for å komme seg ut av terapirommet. Det er litt merkelig at de plutselig bare lar slike historier henge i luften uten å ta tak i dem.

Visningen var en del av Norsk Dramatikkfestival 2019

Innimellom synes jeg teksten og skuespillerne skaper fine øyeblikk som sier noe om det å være menneske og ung i samfunnet. Jeg synes forestillingen er best i samspillet mellom Terapeuten, Edit og Silas. Kanskje forestillingen bare kunne handlet om disse tre? Det er mellom disse tre karakterene at det såre i stykket kommer frem. At det er skummelt å være sårbar og man setter opp vegger for seg selv fordi man ikke ønsker å blottlegge seg. At man er heller sint og tøff mot andre enn å tørre og være sårbar selv, å si at man liker noen. Og kanskje er det slik også for de voksne? Jeg synes ikke at visningen og teksten går helt i dybden på dette. Det blir litt pirking i overflaten. Jeg kunne gjerne sett mer av det såre mot det tøffe. Det er der de fineste øyeblikkene skapes.

Forøvrig synes jeg Andrea Bernzen gjør en god rolle som Edit. Hun er troverdig og har en fin tilstedeværelse på scenen. Trine Wiggen er (som alltid) stødig og formidler rollen og teksten hun har fått godt. Det er en del unødvendig flytting av stoler og jeg kunne ønske både de unødvendige stolene og festivalveggen var kuttet ut. At det kun var de nødvendige stolene, og lommelyktene.

Jeg føler det ligger mye uforløst potensiale i denne teksten og visningen. Jeg kunne ønske den skrudde til spenningen og konflikten karakterene har i seg selv, i møte med samfunnet og andre. Hvem er fienden? har et potensiale, men er ikke helt i mål enda…

0 kommentarer

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg