Når denne operaversjonen av Askepott ble iscenesatt på Operaen i 2017 mottok den glimrende kritikker. Anmeldere var over seg av begeistring dengang, så vi i Teaterungdom.no var raske med å sikre oss billetter når vi så at den igjen skulle settes opp – denne gangen under Heddadagene. La Cenerentola spilles igjen, men jeg forstår ikke helt hvorfor.
Kjærligheten kjenner ingen grenser i denne velkjente historien. Askepott og prinsen blir forelsket atter en gang. FOTO: Erik Berg
Tittel: La Cenerentola
Hvor/Når: Den Norske Opera og Ballett, Hovedscenen. 12.juni
Samproduksjon med: Opéra de Lyon
Musikk: Gioachino Rossini Libretto: Jacopo Ferretti
Musikalsk leder: Leo Hussain Regi: Stefan Herheim
Medvirkende: Tone Kummervold, Taylor Stayton, Edward Nelson, Miklós Sebestyén, Vera Talerko, Astrid Nordstad, Michael Surmuel m.fl. Operakoret- tenor og bass, Operaorkestret
Kommende forestillinger: 15. og 18. juni
Anmeldelse av: Helge Langerud Heikkilä
Askepott er en velkjent historie for de fleste, og selv om enkelte elementer i historien varierer er enden på visa det samme. Jenta som slaver i asken, ender opp som prinsens brud. I fornøyelige 30 sluttsekunder ender hun riktignok opp tilbake i vaskedameantrekket sitt akkurat i denne oppsetningen, men dere skjønner greia.
Godheten vil seire! Askepott får sin prins. Stesøstrene og den onde stefaren får sin straff, i form av en tilgivelse. Publikum ler og koser seg i salen. Folkeligheten har inntatt Operahuset. “Da vet vi hvordan en folkelig Askepott hadde vært,” sier min venninne på vei ut av salen. Hun har så rett.
I denne oppsetningen er Askepott (Tone Kummervold) et grepa kvinnfolk, med beina plantet bredbeint på jorda. Artig, livlig, folkelig og karslig. Jeg har aldri sett en slik Askepott før. Greit nok det, men hvorfor?
La Cenerentola er solid og gjennomført, men dessverre også forglemmelig… FOTO: Erik Berg
Det er egentlig spørsmålet som går igjen. Det er ikke noe galt med forestillingen. De synger flott, alt ser bra ut, men hvorfor er (de andre) anmelderne over seg av begeistring? Jeg skjønner det egentlig ikke. Selv kommer jeg til å glemme denne forestillingen i løpet av en uke. Den oppleves solid, men fryktelig lite minneverdig.
Første akt er lang, den andre betydelig bedre, og sluttminuttet er forestillingens beste. Vognen er fantastisk! Og jeg liker at skyen har en liten port foran, det er gøy. Det er i grunnen mange gode enkeltelementer. Det funker greit helhetlig. Ingenting er feil, men hvorfor skal man prioritere å se akkurat dette under en fullspekket teaterfestival? Det har jeg ikke noe godt svar på.
PS: Dette har ingenting med selve forestillingen La Cenerentola å gjøre, men jeg vil nevne det allikevel. Det at Den Norske Opera og Ballett tar et aktivt valg og ønsker å delta som en del av Heddadagene er HELT FANTASTISK! Selvfølgelig er Opera en del av norsk teater! Jeg håper virkelig at Heddajuryen tar seg tid til å se og vurdere også forestillinger her. Hadde det vært for mye å be om en nominasjon, for eksempel i kategorien for Beste scenografi/kostymedesign? Hilsen en som fortsatt tenker på The Hamlet Complex opptil flere ganger i uken.
