Sweatshop Aleppo er en historie om krigen i Syria og tre ungdommers hverdag: om det å være på flukt og om å stå midt i krigens brutale virkelighet,- men også om vennskap, kjærlighet, håp og drømmer.
Tittel: Sweatshop Aleppo
Av: Tale Næss
Tid og sted: Vega Scene 15. juni 2019
Produsert av: Dramatikkfestivalen, Vega Scene og NRK Radioteatret
Regi: Katinka Rydin Berge
Medvirkende: Ungdommer fra Vega Ung; Toheed Mehmood, Stine Standal Opsahl, Tuva Ling Horgdal og Solveig Villung, samt Espen Løvås og Hege Aga Edelsteen.
Kommende forestillinger: Forestillingen er ferdigspilt
Anmeldelse av: Malin Kathrine Vik
Visningen er en iscenesatt lesning av radioteater i samarbeid med Dramatikkfestivalen, Vega Scene og NRK Radioteatret. Dette er en del av Norsk Dramatikkfestival som arrangeres på Dramatikkens hus og Vega Scene 13.-15. juni under Heddadagene. Festivalen gir publikum mulighet til å oppleve nyskrevne tekster av utvalgte dramatikere som representerer nåtidens tendenser i norsk dramatikk.
Sweatshop Aleppo handler om to jenter og en sanndrømt gutt. Alle tre følger krigen i Syria, men der jentene følger den fra en sweatshop i Izmir, følger gutten den fra soverommet sitt. Krigen har skilt de tre fra hverandre, men de kan fortsatt møtes i drømmene. Og i drømmene er alt mulig: der kan de tre sykle gjennom Europa, Meriam kan være en supernova og Sara kan få plantet frøet sitt hjemme i hagen de reiste fra. Den sterke teksten balanserer kontrasten mellom krig og ungdommenes håp og drømmer.
Scenografien er svært enkel og det som møter oss allerede når vi trer inn i rommet er tre paravaner plassert på gulvet, med skuespillerne sittende på stoler både foran og bak. Lyset er dunkelt gjennom hele visningen og nøye plassert på skuespillerne. Det spesielle med denne iscenesettelsen er at den opprinnelig er ment som radioteater, og det er særs interessant hvordan radioteatret overføres til scenen. For hva innebærer det å iscenesette en tekst som er skrevet med tanke på det auditive, og ikke det visuelle scenerommet? På kanten av scenen styres lyden helt åpent, og det er nettopp samspillet mellom lydopptak av stemmer, dialogen som oppstår på scenen og lydeffektene som blir det essensielle i denne visningen. I hørespillet blir dialogen øynene våre med alle de muligheter og virkemidler som lyddramaet bærer med seg. Nettopp fordi dette i utgangspunktet er radioteater, tar jeg meg derfor i å lukke øynene på utvalgte tidspunkt for å ytterligere kunne leve meg inn i Tale Næss sin poetiske og virkningsfulle tekst.
De fleste av visningens skuespillere er fra Vega Ung, Vega Scenes satsning på unge teater- og filminteresserte. Ungdommene er med og setter sitt preg på forestillingen, der jeg titt og ofte kan trekke linjer mellom livet til de unge skuespillerne og radioteatrets karakterer. Likhetene er mange, men der disse ungdommene får drømme, skape og utøve, bærer karakterenes liv preg av vold, barnearbeid, frykt og fangenskap.
Visningens produksjonstid har kun vært 10 dager, noe den iscenesatte lesningen til tider bærer litt preg av. Det er mye som skal klaffe når det kommer til timing og samspill mellom lydopptak og dialog i rommet. I noen partier tenker jeg at den sceniske handlingen og dialogen på scenen tar fokus bort fra Næss’ poetiske tekst; for det er virkelig en balansegang og noe helt eget å iscenesette en lesning av en tekst som i utgangspunktet er ment for radioteatret. Jeg synes likevel at regissør Katinka Rydin Berge har tatt enkle, effektfulle og smarte valg når det kommer til iscenesettelsen av Sweatshop Aleppo.
Forestillingen tar, som flere andre forestillinger under Heddafestivalen, opp svært dagsaktuell og politisk tematikk, og visningen er nok et godt eksempel på hvordan teaterkunsten bidrar til å skape grobunn for viktige samtaler omkring temaer som både krig og konflikt på den ene siden, men også kjærlighet, vennskap, menneskeverd og drømmer.
Sweatshop Aleppo er en forestilling som på enkelt vis berører sitt publikum ved å ta oss med inn i livet til svært gjenkjennelige karakterer og tematikk; ungdommer som prøver å overleve i en hverdag full av krig og prøvelser, men også drømmer. Og nettopp derfor er forestillingen svært aktuell for Teaterungdoms målgruppe.
