Heddaprisen 2019 ble outsidernes aften, i tillegg til å hedre de virkelig rutinerte. Slampoesien og “ordet” stod i fokus på Hovedscenen på Det Norske Teatret. Utdelingen ble ledet av legenden Svein Tindberg, stjerneskuddet Anette Amelia Hoff Larsen og kidza Ole Opsal Stavrum og Peter Andreas Hjellnes Moseng som til høsten skal spille tittelrollen i Charlie og sjokoladefabrikken. Søndag 16.juni var fest av, med og for norsk teater.
Det hele starter der halvparten av årets skolerevyer også startet – med “The Greatest Show”-låta fra The Greatest Showman. “Woah woah whoah whoah woah” og vi er i gang.
Det er helt tydelig at produsent og vertsteatret vil si noe om teatrets stilling og nødvendighet i samfunnet. Sett i lys av flere nominasjoner, er det ikke et unaturlig valg. Forestillinger som blant annet Arv og miljø på Den Nationale Scene og Ways of seeing på Black Box Teater har vært sentrum i opphetede debatter om kunstfrihet, etikk og sensur. Heddaprisen har valgt å gi sitt debattsvar i form av sang, slampoesi, barn og dans. En ordentlig musikalbombe.
Prisen for beste scenetekst går til Espen Klouman Høiner, en aldri så liten outsider der altså, men absolutt ikke den siste i kveld. The Mute sørger for at årets forestilling er produsert av et orkester, i tillegg til at Arne Nøst, Christina Lovery og Jill Tonje Holter mottar pris for beste scenografi/kostymedesign for samme oppsetning.
Skuespillerprisene viser seg å være langt mer forutsigbare: Jan Sælid og Helga Guren for sine hovedroller, og Nils Jørgen Kaalstad og Anne Krigsvoll for sine biroller. Fire forhåndsfavoritter som alle fortjener sine statuetter. Det gjør også regissør Ole Anders Tandberg som sammen med Sælid sørger for at Havboka står igjen med to Heddapriser.
Boya Bøckman vinner nok en gang pris for sitt audiovisuelle design, blant annet for arbeid med De utvalgte – Skipet – Vol. 5 Short cuts. En forestilling hvor De Utvalgte også belønnes med prisen for særlig kunstnerisk innsats. Beste barneforestilling tildeles Mio, min Mio som dermed (velfortjent i følge undertegnede) slår forhåndsfavoritten Snøfall på målstreken. Norsk teaters badboy og patriark Stein Winge mottar Heddakomiteens Ærespris til stående applaus fra salen. Velfortjent og ryddig.
Teaterungdoms favorittpris beste forestilling for ungdom tildeles Ingenting, noe som sørger for at også Tigerstadsteatret og Oslo Nye Teater sitter igjen med pris. Regissør Hilde Brinchmann har dermed regissert begge de beste forestillingene for det yngre publikumssegmentet. To nydelige, og nå også prisbelønte, forestillinger, som i stor grad bæres av meget god regi! At dette ikke kvalifiserer til nominasjon i regikategorien synes vi er underlig og skuffende. Det er slike signaler man må unngå om man vil løfte barne- og ungdomsteater opp og frem. Å overse Brinchmann i regikategorien er etter min mening Heddajuryens største feilskjær denne sesongen.
Selve prisutdelingen er litt for lang og noen av underholdningsdelene i overkant klamme. Som når de bytter ut teksten på “Snakke litt” av Admiral P med inderlige fraser om medmenneskelighet… Men ideen er god, og når det virkelig tar seg opp og et mangfoldig ensemble roper “teatret har mye å si!”, er vi allikevel med. Spesielt jubler vi for alle de unge som fyller scenen. De bruser av energi og det smitter over på oss. Slampoet Eirik Havnes, med sin brennaktuelle tekst Dagsnytt 18, er kveldens kunstneriske høydepunkt. Helt rått!
Disse innslagene trengs. For dette er tross alt en prisutdeling, med mange pompøse jurybegrunnelser og taler. Trenger man virkelig juryens begrunnelse for hver enkelt pris? Tror ikke en gang prisutdelerne helt vet hva de sier til tider… Men selve tildelingene er vi jevnt over enig med juryen i. Så både Heddakomiteen og Heddajuryen skal ha takk for en finfin søndagskveld. Og til alle dere som vil se årets forestilling for ungdom, så settes Ingenting opp igjen fra 25.oktober. Hurra for det, og hurra for norsk teater!
– Mari og Helge
