“Jeg tror han hadde vært god i et teaterstykke”. Vi er på vei ut av Gymsalen på Sentralen og mitt teaterfølge oppsummerer sin opplevelse av Henrija. Hun har rett. Dette blir på mange måter en showreel i teaterform hvor skuespilleren får vist frem sine ferdigheter. Peter Kolbjørnsen fremstår allsidig og viser hva han kan i Henrija – et soleshow. Forestillingen er ikke så mye å skryte av, men Peter, han får vist at han er god.
Tittel: Henrija
Hvor/Når: Sentralen Gymsalen 24.september 2020
Av og med: Peter Kolbjørnsen
Lyd: Anders Tveten og Ole-Tobias Torrisen
Kommende forestillinger: Ingen oppsatte forestillinger
Anmeldelse av: Helge Langerud Heikkilä
Programmet er funny. Samme bilde mange ganger med rollenavn. Historien er et slags Narnia, hovedrollen – Henrik – kommer til det magiske landet Henrija hvor alle han har diktet opp (han er forfatter) befinner seg. Mørke krefter lurer. Det blir en kamp mellom godt og ondt. Det gode seirer. Peter spiller alle rollene. Hit og dit i et heseblesende tempo. Han jobber på, han jobber godt, han er flink.
“Jeg tror han hadde vært god i et teaterstykke”. Det er noe med hele formen som virker litt tilgjort. Som om det ikke gagner forestillingen. Som om målet blir å vise hvor god Peter er som skuespiller fremfor å iscenesette historien på så god måte som mulig. Det er ikke noe feil eller galt ved det, men jeg tror det gjør forestillingen dårligere enn den hadde behøvd å være. Når det er sagt har den en behagelig lengde og jeg koser meg i salen. Ingen bomtur, angrer ikke på at jeg så det, men inntrykket mitt er at Peter hadde vært god i et teaterstykke, ikke at dette var et bra teaterstykke.
Det er et potensiale her. Tekstene i programmet avslører gjennomtenkte tanker som absolutt hører hjemme på en scene. Kanskje er Henrija litt for tungt? For mye? Historien er kanskje ikke sterk nok til å kunne bæres av bare en? Jeg er usikker. Noe skurrer, men det er vanskelig å være kritisk og negativ når man ser innsatsen som legges ned på scenen. Det jobbes på, men, ja, det når ikke helt hjem.
