Fredrik Høyer (du vet, Grønlandsutraen), Peter Michelsen (han fra Donkeyboy), Brageteatrets Nils Petter Mørland, Veslemøy Mørkrid (kanskje min favoritt på Det Andre Teatret), Ina Svenningdal (for evig og alltid dømt til å være kjent som Jente-Chris fra SKAM), Mimmi Tamba (google that voice), Fabian Christensen (som Teaterungdom ble kjent med via kompaniet Rastløs sitt herlige overflødighetshorn av en forestilling: Suksesskalenderen) og Ingrid Dissen (hun med ostepopp på fingrene i den der ostepoppreklamen med den lille vampyren som går knask eller knep). Dette må jo bare bli bra! Men at det skulle bli SÅ BRA, det hadde vi ikke turt å håpe på.
Tittel: Indigo Englehår
Hvor/Når: Vega Scene 16.november
En forestilling av: Brageteatret
Dramatiker: Fredrik Høyer
Regi: Nils Petter Mørland
Musikk: Peter Michelsen
Medvirkende: Ina Svenningdal, Fabian Christensen, Mimmi Tamba, Ingrid Dissen, Veslemøy Mørkrid
Kommende forestillinger: spilles frem til 6.desember
Anmeldelse av: Helge Langerud Heikkilä
For Indigo Englehår svinger fra første stund. For en energi! Kostymene er overdrevne, scenografien effektfull. Vi befinner oss på en fest og det fortelles en slags historie. Karakterene er 18 år. Dette er teater for ungdom. Det letes etter en mening. Det ligges, drikkes, du vet, ungdom. Bygningen skal rives, dette er siste kvelden. “Jeg håper de bygger noe fint oppå det gamle”.
Vi følger fire karakterer med tilknytning til hverandre. Scenen er intim med publikum på begge sider. Den fjerde veggen finnes ikke, historien blir fortalt direkte til oss. Også synges det. Det synges skikkelig fengende kule sanger av skikkelig fengende kule skuespillere. Og det funker, selvfølgelig funker det. Dette er en forestilling hvor alt kunne ha føltes kleint og teit og påtatt. Men hallo! Mimmi Tamba er typ den kuleste, fineste dama i gata. Ina Svenningsdal, say no more, og sånn kan man fortsette, for en gjeng…
Bak teksten står yndlingen Fredrik Høyer. Mannen som gjør lyrikk for ungdom kult. I tillegg virker det som teatersjef og regissør Nils Petter Mørland virkelig forstår ham. Forestillingen yter tekstens rettferdighet. Alt spiller på lag, tiden flyr. En time og tyve minutter med Indigo Englehår. Jeg ser en forestilling om det å være ungdom, hvor stort alt er, hvor viktig, og allikevel hvor meningsløst alt føles. Å være sårbar. Langt nede og høyt oppe. Du vet, alt det som blir forsterket når man er drita full på en fest. Nesten spy, sovne, snill mann på 7eleven, trekanten som røk, danse, eksen, men mest av alt bare danse.
Jeg er så imponert. Høstens sterkeste, beste teateropplevelse for min del. Også er det laget for ungdom, hurra! Jeg tar av meg alpelua, enhjørningsbøylen og slenger av meg den rosa parykken. Jeg vil bare danse. Du vet, det er så deilig å danse, selv om ingenting gir mening. Terningkast 6!
