Jon Niklas Rønning, kjent fra duoen Bye & Rønning, har inntatt hovedscenen på latter, men denne gangen reier han alene. Bye er ikke lenger med, men helt alene er Rønning riktignok ikke. Med seg på scenen har han et knippe dyktige musikere, og sammen leverer de en rørende, lun, morsom og til tider skarp forestilling. Rønning reiser (nesten) alene, og resultatet er like fornøyelig og underholdene som da han var sammen med Bye.
Jon Niklas Rønning står på egne ben denne våren. FOTO: John Andresen, Stand Up Norge
Tittel: Jeg reiser alene
Hvor og når: Latter, lørdag 26. januar
Av og med: Jon Niklas Rønning
Regi: Vemund Vik
Musikere: Ole Martin Aagenæs, Pernille Øiestad, Madeleine Ossum, Andreas Hagen
Kommende forestillinger: Spiller frem til 16. mars.
Anmeldelse av: Sørensen
Jon Niklas Rønning er en mann som er vant til å stå foran et publikum. Han er rolig, komfortabel og stødig på scenen, og har en formidling som både er hjertefølt og engasjerende. Som komiker har han en plettfri timing, og som forteller tør han å dvele ved de personlige øyeblikkene. Han tar godt i bruk sine musikalske ferdigheter når han tar publikum med på en musikals reise gjennom ulike sjangre. Her får vi servert alt fra en hyllest til Ole Paus, til en ode til de single. Med Ole Paus treffer han kanskje ikke de yngste i salen, men når han synger om fordelen ved å være alene på valentinsdagen vekker det latter fra absolutt alle.
Rønnings musikalske kompanjonger utgjør en stor del av showet, og fortjener derfor også all heder og ære. Ole Morten Aagenæs og Pernille Øiestad supplerer Rønning med fantastiske sangstemmer, og Aagenæs imponerer ytterligere på tangentene. Madeleine Ossum på fiolin og Andreas Haga på bass er et samkjørt team som leverer upåklagelig kvalitet og stødig komp. Spesielt skinner de alle under nummeret hvor Rønning vittig analyserer hvordan «Break-up»-sanger varierer utfra det mannlige og kvinnelige perspektivet. Dette innslaget er også et av kveldens mest minneverdige, hvor Rønnings gode humor virkelig treffer blink.
Med sin gode humor tar Rønning salen med storm. FOTO: John Andresen, Stand Up Norge
Kveldens scene er kanskje Latter, men Jeg reiser alene er mer enn bare et stand-up show. Det minner kanskje mest om en musikalsk revy, men bærer også elementer fra kabareten. Rønning skyr ikke unna selvironien, og hans ideer og kloke observasjoner setter i gang mer enn bare latteren hos publikum. Han tillater rom for ettertanke og undring, og løfter forestillingen til et nivå jeg sjeldent ser på Latter. Samtidig harselerer han med Paradise Hotel og Beatles-parodier, og prøver seg (til publikums store fryd) som instagram-poet. Rønning markerer seg som en allsidig sceneutøver, og hans første soloshow leverer så det suser. Det er smart, morsomt og rørende på samme tid.
Rønning treffer et bredt publikum med Jeg reiser alene. Hans poenger og vittigheter når alle aldre, og humoren har en vidde som må beundres. Selve showet er gjennomført helt ned til bakgrunnsgrafikken, og innholdet holder høy kvalitet gjennom den drøye timen showet varer. De musikalske innslagene er helt klart kveldens perler, og sånn sett er det bra at Rønning ikke reiser helt alene likevel.
