Størst av alt er kjærligheten. Selv den kjærligheten som var ulovlig i Norge frem til 1972, som ble fjernet som sykdomsdiagnose av WHO i 1990 og som man kunne få behandling mot av norske psykiatere helt frem til år 2000. Kampen homofile og lesbiske har kjempet, kjempes fortsatt. Karen-Christine “Kim” Friele var den første i Norge som offentlig stod fram som homofil. Nå har hennes historie blitt gjort til teater.
Tittel: Kim F
Hvor/når: Vega Scene lørdag 23.februar
Regi: Audny Chris Holsen
Av: Audny Chris Holsen og Marius Leknes Snekkevåg
Medvirkende: Linn Løvvik, Anna Dworak, Steffen Mulder, Håkon Moe, Kristian Berg Jåtten
Kommende forestillinger: Ingen oppsatte forestillinger
Anmeldelse av: Helge Langerud Heikkilä
En kjemper, en hissigpropp, en som ikke godtar reglene, men som kjemper for det hun mener er viktig og riktig. I Kim F portretteres Kim Friele som en sterk og uredd kvinne. En som bryr seg langt mer om egen integritet enn andres meninger. Hun trenger ikke bli likt eller å være populær, hun vil bare være seg selv 100%. Ekteskapet til Ole Friele jr. viser ser raskt å være en tabbe. Kim er homofil. Hun skiller seg og møter senere Wenche Lowzow, sitt livs store kjærlighet. Mange kamper kjempes, og nesten alle kampene Kim F kaster seg inn i handler om en ting; kjærlighet!
Teater Innlandet leder an i denne co-produksjonen med Den Nationale Scene. Vi i Teaterungdom.no ser forestillingen i Oslo på Vega Scene like ved Akerselven. Forestillingen er kvikk og livlig. Mange kostymeskift, korte scener, humor og alvor. Musikk som brudd, dans. En energisk og nærmest heseblesende stil som Teater Innlandet ofte benytter seg av (revy som sjanger står sterkt i regionen, det synes). Det er likevel et klokkeklart budskap som blir formidlet av regissør og dramatiker Audny Chris Holsen: størst av alt er kjærligheten.
Skuespillerne jobber hardt og godt. Midt i dette havet av virkemidler, medspillere og tempo står Linn Løvvik fjellstøtt i sin tolkning av Kim Friele. Her er ingen fiksfakseri, heller ingen publikumsfrier, kun en tydelig og respektfull rolletolkning som evner å formidle et formidabelt menneske på en utmerket måte. En rolletolkning jeg mener Heddaprisjuryen bør notere seg.
Kim F treffer publikum. På alle kanter hører jeg snufsing, og jeg må selv tørke en tåre. Historien er rørende, vi har kommet så langt, men det er også så tydelig at det er en vei igjen å gå. Kim F minner oss på denne veien, og det beveger. Dette er en forestilling det er verdt å se! “Vi mennesker er heldige som får elske, ferdig med det.”