Tross fallende planker (!) i hovedsalen fredag, går forestillingene i sal 2 som normalt, og vi får se et ungt kompani skinne på scenen – bokstavelig talt. Takk og lov for det, for Kompani Haugesund er glitrende!
Tittel: To-delt aften
Hvor og når: Scene 2 i Operaen, 9. mars
Koreografi: Janne-Camilla Lyster, Stian Danielsen
Medskapende dansere Suite Transformé : Martine Bentsen, Even Eileraas, Oda Østenstad Fjell, Synne Garvik, Linn Hoftun og Ingeborg Beate Jønsson
Medskapende dansere WOW!: Martine Bentsen, Even Eileraas, Oda Østenstad Fjell og Synne Garvik
Kommende forestillinger: Forestillingen er ferdigspilt
Anmeldese av: Kamilla Skallerud
Kompani Haugesund er et dansekompani bestående av relativt nyutdannede dansere. Som navnet tilsier, holder de til vanlig til i Haugesund, men denne helgen gjester de Operaen i Oslo, og Teaterungdom er selvfølgelig på plass i salen. Noe av det som er gøy med et ungt kompani, er at mange i salen også er ganske unge. Det liker vi!
Kvelden er delt i to: Suite Transformé av Janne-Camilla Lyster og WOW! av Stian Danielsen. Dette er to vidt forskjellige opplevelser. Suite Transformé tar oss gjennom det de selv kaller et “koreografisk brettspill”, og jeg skjønner godt hva de mener. Danserne går i forskjellige mønstre, og det er lett å se for seg at de er brikker i et spill. Verket er delt i flere deler, hvor overgangene og sceneskiftene ikke alltid er like gode, men når de først kommer i gang, er det både rart og kult på en gang.
Likevel er det WOW! som er kveldens høydepunkt. Jeg har aldri sett noe lignende! Det hele starter i mørket. Noen lys på scenen blir gradvis sterkere. Plutselig ser jeg fire ansikter midt i rommet, men resten er fortsatt bekmørkt. Etterhvert som lyset blir sterkere går opp for meg at danserne sitter bak et slags basseng, som de etterhvert krabber oppi. Bassenget viser seg å være fylt med litervis av konfetti. Det blir et herlig glitrende drama hvor danserne slåss om rampelyset. Verket bygger på historien om Narcissus som blir forelsket i sitt eget speilbilde, noe som kommer tydelig fram når danserne speiler seg i glansen av all konfettien og poserer stolt ut mot publikum.
Etter min smak, drar de den litt for langt når den mannlige danseren sutter på brystene til en av de kvinnelige danserne, som om han blir ammet, mens en tredje danser løper ut og skriker “wow”. Hvis de vil at det skal være ubehagelig, oppnår de absolutt det de prøver på. Men når alt annet er så stilig, blir dette for i overkant vulgært. Heldigvis kommer de seg videre og avslutter med å krabbe ut i salen, dekket i konfetti.
Kompani Haugesund fremstår som et veldig sammenspleiset kompani, som passer godt sammen. Det er ingen som skiller seg ut som bedre enn de andre, og det gjør at jeg hele tiden ser på dem som et fullverdig kompani. Dette er kult og annerledes, og til å være mitt første møte med kompaniet, sitter jeg igjen med et veldig godt inntrykk og gleder meg til neste gang jeg får mulighet til å se dem.
