Debatten har rast. Vi har fulgt med, men sittet rolig i båten. Helt til nå. Krenket på Nationaltheatret gir oss hvit kvinne, muslim, jøde, mørk kvinne og ung fyr på leting etter seg selv. Litt underlig dans får vi også. Det er nok en tanke at dette skal skape debatt. Der lykkes de. Om forestillingen er god som forestilling, er jeg mer usikker på.

Tittel: Krenket

Hvor/Når: Nationaltheatret, Hovedscenen onsdag 6.november

Av: Ayad Akhtar                          Oversatt av: Agnes Banach

Regi: Marit Moum Aune             Dramaturg: Hege Randi Tørressen og Rania Broud

Scenograf: Siri Langdalen         Kostymedesign: Ingrid Nylander

Medvirkende: Marte Engebrigtsen, Assad Siddique, Amina Sewali, Oddgeir Thune og Fabian Svegaard Tapia

Kommende forestillinger: Forestillingen er ferdigspilt

Anmeldelse av: Helge Langerud Heikkilä

Veldig ofte sitter jeg å tenker “det er jo ikke så dårlig”. Da sier det seg selv at jeg ikke har latt meg rive med. Marte Engebrigtsen er nydelig som Emily og redder stort sett de scenene hun er med i. Assad Siddique skal i utgangspunktet bære mye av forestillingen på sine skuldre som Amir, tidligere muslim som er kritisk til Islam, religionen han likevel har tilknytning til. Rolletolkningen bærer preg av å være innøvd. Han oppleves ikke ektefølt eller reell. Da er det vanskelig for publikum å la seg rive med.

Handlingen foregår rundt et middagsselskap fra helvete. Et samlivsbrudd. Krangling. Vonde stikk. Ytterpunkter. Det snakkes mye om vakker estetikk fra Islam, men det får vi aldri se eller oppleve på scenen. Leiligheten er iskald og amerikansk, du vet, de studioleilighetene som får trendsetterne på Grünerløkka til å sikle. Jeg savner noe vakkert, Emily er tross alt kunstner.

Debatten har rast. Det er ikke rart. Dette er en forestilling man lett både kan like og mislike. Selv stiller jeg meg et sted i midten. Det er noe merkelig uforløst over det hele. Hvor er sjarmen? Hvor er sinnet? Påtatt er noe som står igjen. Det virker ganske påtatt.

Jeg er på ingen måte krenket av Krenket. Jeg er ung, hvit privilegert norsk borger med standard moralpoliti-holdninger i bunn. Kanskje den verken er laget eller skrevet for meg? Jeg beveger meg på siden av debatten som har rast, den kan du lese om andre steder. Uansett er ikke dette Nationaltheatrets beste forestilling denne høsten. Så det at den har fått overlegent mest oppmerksomhet er kanskje Krenkets aller største prestasjon.