Kvartett – Analogteater med knulling og puling

“Power, Play and Sex and Sex and also Sex”

Aiaiai, jeg skjønte ingenting jeg. Også litt redd! Det var veldig mørkt. Og de var sykt gode på den vanskelige teksten sin, de skuespillerne, så de sa den så fort og så høyt!

Ivar Furre Aam og Marte Germaine Christensen bringer god energi inn i en krevende tekst. FOTO: Ida Helen Gøytil

Tittel: Kvartett
Av: Heiner Müller
Tid og sted: Oslo Nye Teater, Centralteatret, 8. august 2019
Oversettelse: Preben Faye-Schjøll
Konsept og regi: Ilene Sørbøe
Lyd- og lysdesign: Thomas Gallagher
Medvirkende: Ivar Furre Aam og Marte Germaine Christensen
Kommende forestillinger: 14. og 15.august
Anmeldelse av: Ole Petter Ribe


Da jeg tidligere i år så 2 X MEDEA på Torshovteateret, fikk jeg og min mor bakoversveis av den vanskelige teksten. Selv om det var gjenkjennelige elementer som McDonalds-burger og joggedress i stampen, så var det så vanskelig å få med seg noe av historien, fordi teksten var skrevet for enten gammel mann og dame med dansk syntaks, eller språkmektig ungdom fra 1700-tallet. Jeg er ingen av delene. Så når Heiner Müller smeller ut en tekst som Kvartett, har Ilene Sørbøe tatt på seg en vanskelig regioppgave.

 

Jeg fikk tilsendt manus på mail, ei litta trykksak på drøye 20 sider den. Leste igjennom, skjønte kanskje litt mer? Det var nok mest at jeg følte at jeg var med i Dantes Inferno, og tok heisen lenger og lenger ned i det dypeste, mørkeste sinn av mennesket, uten å bli forklart om reisen jeg er med på. Bare spylt med tysk samtidstekst. Selv om det bare er to roller, rollespiller de seg gjennom flere folk. Det er så mange lag med ironi, list og lur. Jeg er redd. Her er allikevel en tolkning på hva jeg tror skjedde der nede på Centralteateret den kvelden:

 

Merteuil, stabilt og mektig spilt av Marte Germaine Christensen, kommer inn i skuespillerfoajeen i stor barokk-kjole. Et sminkebord står i andre enden av lokalet. Det er tydelig at dette stykket handler om rollespill. Hun plukker opp et parykkhode og plutselig er hun på gulvet i heftig tvungen oralsex! Veldig ekte med lyder og lengsler og alle følelser på. Altså. To ting som står fram etter 2 minutter. Det handler om rollelek og det handler om pule.

“Power, play and sex” kan være kult, men som i Fifty Shades of Grey, forsvinner relasjonene og karakterene også i Kvartett. FOTO: Ida Helen Gøytil

Når Valmont, energisk spilt av Ivar Furre Aam, kommer inn, er det tydelig at det også er et siste element. Makt. “Power, Play and Sex.” De hater hverandre, disse to karakterene? Men de er gamle elskere også? De er tiltrukket hverandre, da? Hva faen. Det er mye fucka greier. Og det stopper ikke der! De bytter parykker, så spiller de hverandre. Mobber og skriker.

 

Så går det sånn. Fram og tilbake med maktspill. Hele forestillingen er liksom et langt forplay. Tension! Det er mange fine grep i koreografien også. Gjengen har virkelig vært kreativ med lavt budsjett! Lyset er stilrent, skuespillerne skyver rundt på lamper for å skape nye settinger, og en ensom stol utgjør den eneste rekvisitten på scenen. Den står trofast i tornadoens øye.

 

Vi sitter oppe på galleriet og ser ned. Jeg får litt stemningen av å sitte på kino. Rett ned i et vertikalt kammerspill. Tenker tilbake på da jeg så Fifty Shades of Grey på kino. Husker jeg tenkte at sexen, spesialeffektene og dialogen tok fokuset fra de mellommenneskelige relasjonene. Jeg fikk ikke helt taket på karakterene. Tror det samme skjedde her. I Kvartett.

0 kommentarer

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg