LIV

Når Liv Ullmann åpner opp om liv og karriere på scenen, er det et vakkert møte med en av Norges største kunstnere. Og, vil jeg tørre å påstå, en av Norges beste historiefortellere. Liv Ullmann er åpenhjertig, vittig, sjarmerende og direkte, og det er en glede å ta del i hennes beretninger. Men det må også sies at dette ikke er en forestilling som vil treffe alle. 

Samspillet mellom Liv Ullmann og Tom Remlov fungerer godt. Foto: Erik Berg

Tittel: LIV

Hvor/Når: Riksteatret, 28. september 2019.

Regi: Bentein Baardson

Konseptutvikler og regiassistent: Einar Bjørge

Medvirkende: Liv Ullman og Tom Remlov

Scenografi: Nora Furuholmen

Videodesigner: Anders Åhslund

Lysdesigner: Øyvind Wangensteen

Kommende forestillinger: Spilles på ulike scener i 2020, sjekk spilleplan her:

Anmeldelse av: Stine Sørensen


Denne høsten og utover våren inviterer Riksteatret i samarbeid med Nationaltheatret til en samtale med hele Norges Liv Ullman. Riksteaterets sjef (i hvert fall ut 2019), Tom Remlov, losjerer publikum gjennom praten som en slags intervjuer, men hele formen er mer teatralsk enn et typisk talkshow. LIV er ikke helt teater, men kanskje en form for dramatisert dokumentar om en stor personlighet med et stort liv.

I bakgrunnen ligger en nøye utvalgt samling av ulike gjenstander, noen symbolske og andre fra Liv sitt liv. Blant annet en bok hvor Liv skrev ned både tankerom og gjendiktninger som hun til tider leser høyt fra, og kofferter og klær som viser til en aktiv karriere – ikke bare i Norge. Det er et fint og kløktig grep fra scenograf Nora Furuholmen. Noe mer hadde brutt kraftig med den enkle samtale-formen til stykket, men slik blir det akkurat tydelig nok at dette tross alt er en dramatisert fortelling.

Den nøkterne scenografien er prikken over “I”-en i forestillingen. Foto: Erik Berg

Jeg må si at Liv er ei dame det skal godt gjøres å ikke like. Hun har en varme og sjarm som trekker deg automatisk inn, og stemmen innvier til fortrolighet og vennskap. Hun smir ord og handling i en sømløs kreasjon av ypperste formidling, og får vist en fortellerevne som matcher skuespillertalentet. Det skader selvfølgelig ikke at historiene hun deler er både spennende og engasjerende, vittige så vel som tankevekkende.

Vi møter ungjenta Liv som tidlig visste at hun ville bli skuespiller, eller skuespillerinne som de sa på den tiden. Hun lagde egne forestillinger for både medelever og familie – og ville helst ikke gå på skolen. Vi får høre om sorgen etter en dårlig opplevelse på opptaksprøven til teaterhøgskolen (tenk at det finnes et menneske som stoppet Liv Ullman under en monolog), og overraskelsen over å bli tilbudt jobb dagen etter. Vi blir med til det lykkelige, vanskelige og noe sagnomsuste livet med Ingmar Bergman, og karrieren i Hollywood som skjønnheten fra Norden. Jeg har aldri vært noen stor “Liv-kjenner”, men jaggu meg så mye jeg lærte om denne dama under den knappe to-timer lange forestillingen. Spesielt satt latteren løst da Liv fortalte om den gangen hun viste hud på en kinofilm, og resultatet var en familie i sjokk og en pastor som anmeldte filmen. Vi hører også om et stort samfunnsengasjement, spesielt stakk flykningskrisen hardt.

Liv gestalter og forteller og i bakgrunnen får vi både se og høre mer. Foto: Stine Sørensen

På bakveggen blir det vist bilder og videoklipp fra Livs liv (corny å si, men sånn blir det). Et vanlig virkemiddel på scenen nå til dags, men det funker spesielt godt her, for da kan Remlov spørre og Liv forklare. Det spilles flere minneverdige klipp, blant annet fra Broadway-musikalen ”I remember Mama” fra 1979 (dama kan jo synge også!) og et hvor hun taler i 1993 under innsettelsesseremonien til Bill Clinton som president.

Det er enorm gnist og råskap i Liv Ullmann, og det skinner gjennom når hun forteller om et langt liv på scenen. Hun viser en undring og evne til refleksjon som på ingen måte virker påtatt. En særdeles god forestilling med en stor kunstner, uten tvil. MEN. Jeg vil presisere at dette ikke er en forestilling for alle. Har du ingen interesse for Liv Ullman så sier det seg selv at dette ikke er noe for deg. Hvis denne formen for teater virker helt uinterresant vil jeg heller ikke anbefale LIV, for den krever et annet type fokus en enn typisk forestilling gjør. Om du derimot liker Liv Ullmann (eller kanskje vil lære mer om henne?) og samtale-aspektet ikke virker helt avskrekkende, så er dette helt klart forestillingen for deg. Hatten av til Liv Ullmann, en vaskekte norsk legende!

0 kommentarer

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg