Den polske poeten Wisława Szymborska vant Nobelprisen i litteratur i 1996. Hun skrev dikt og tekster som ser på verden, i det nære og helt opp til skyene. Nå har noen av diktene hennes blitt oversatt og gjort til teater. Som en velregissert høytlesning fremføres diktene i en rolig, behagelig og lavmælt setting. Perfekt for de som ofte fyller teatersalene; hvite kvinner som pusher 60.
Karpe Diem låta kunne kanskje ha tilført et snev av ironi med en ganske så enkel omskrivning akkurat her. For selv om Livet er den eneste måten gir oss en hyggelig og fin time, er den ekstremt selvhøytidelig. Hvert eneste dikt fremføres som livsvisdom. Stort sett alt er gitt enorm verdi. Her er ingen ironi, eller opprør, eller sting. Hva tilfører teatret disse diktene som vi ikke vil fått dersom vi leste dem hjemme? Sikkert et fellesskap for hvite kvinner som pusher 60, ytterst lite for teaterungdommen.
Det er lett å slenge kritikken tilbake på oss: dette er ingen forestilling laget for ungdom. Men det var verken “The Hamlet Complex” eller “Pulverheksa og vennene hennes” heller, men de hadde noe som ga en appell. Faktisk synes jeg Livet er den eneste måten har lite av nesten alt. Annet enn fantastiske dikt selvfølgelig.
Og diktene er virkelige fantastiske. Det er gjort gjennomførte valg av tekstmateriale, og sammen med utdrag fra intervjuer får man et intimt møte med den prisvinnende poeten. Skuespillerne som framfører teksten er dyktige, men mangler en brodd som kunne ha løftet opplevelsen opp til teatermagi. Bare Gisken Armand kommer i nærheten av dette idealet, men det er ikke nok til å forsvare hvorfor denne forestilling blir satt opp på Nationaltheatret, og ikke som diktlesning på en åpen scene et sted i Oslo.
Det er lite som appeller til ungdommen i Livet er den eneste måten, men det burde ikke være slik. Wisława Szymborska var en fantastisk poet som fortjener å bli oppdaget av nye generasjoner. Så når Nationaltheatret velger å gjøre diktene hennes til teater, kunne det ha vært en gylden mulighet til å tilgjengeliggjøre diktningen hennes til et bredere alderssegment. Det synd å se at de ikke satser bredere enn sin tryggeste inntektskilde; hvite kvinner som pusher 60.