Inngangspartiet er pyntet med “barnetegninger”. Scenen står klar med vilt kul lysrigg. Jeg teller 14 personer i bandet og årets logo er hengt opp på begge sider av scenen. Programmet er stilig, tydelig og ryddig. Allerede før revyen starter er jeg i godt humør. Her er alt gjort rett! 1. akt leverer så det suser, men hva skjer i akt 2?
Tittel: Når jeg blir stor
Hvor og når: Nadderud vgs., 27. februar
Instruktører: Edvard Adde, Torjus Augestad Ambjør og Johannes Riise Undall
Skuespillere: Oscar Marcussen, Cecilie Pettersen, Ingeborg Fjørtoft, Mia Bekkevold, Oda Sølvberg og Eilov Gravdal.
Kommende forestillinger: t.o.m. 2. mars
Anmeldelse av: Helge Langerud Heikkilä
Årets revy på Nadderud er en underlig opplevelse. Alt fremstår fjellstøtt, bunnsolid og skikkelig bra, helt til etter pausen. Det er tydelig at dette er en gjeng som siktet høyt. Som sagt, selv før start er alt perfekt. Så begynner 1. akt med et herlig sangnummer. Det er ganske tøft, har mye energi og selv om det kanskje starter litt haltende, jobber aktørene på scenen seg inn i det. Innsatsen er fantastisk og da kommer også resultatene. Koreografien er i tillegg en av de beste jeg har sett i år.
Vi møter Tommy som blir bedt om å flytte ut. Han er 9 år og barnemann. En herlig “Løvenes konge” referanse sender han ut i verden med en skreppe med lefse, dåven øltår og et bilde av Linni Meister. En meget god start på revyen. Videre beveger vi oss gjennom dagen derpå, grusomme karriereveiledere, en veldig blind date og en urkomisk parodi på rørende Youtubefilmer. Dette er morsomt. Vi følger et helt liv inni en kvinnes mage via ultralyd og får se en søt borg som et bilde på barndom. På et punkt er Tommy også innom Frankrike. Danserne leverer også varene i sitt sexy dansenummer. En livsfarlig tittel, men de leverer, det er virkelig sexy (og gøy).
Første akt er med andre ord knallbra! Når jeg blir stor ligger an til å være en av de aller beste revyene i år, men så starter andre akt. Hva skjer da? De maser og kaver, og oppsettet med en rekke one-linere på kort tid virker lite gjennomtenkt og rart. Poengene virker også billige og oppbrukt. Hest med demens oppleves som et lavpunkt… Mens lyspunktet er Trollungene, et nummer som kun inneholder en replikk “God morgen trollungene mine, jeg skal bare åpne gardinen jeg”…
Å skulle beskrive Nadderrudrevyen på en kort og konsis måte er nesten umulig, for det er som å vurdere to helt ulike revyer. Akt 1 er strålende, finurlig, morsom og full av energi. Akt 2 er heseblesende, slitsom, skrikende og full av billige poenger. Når jeg blir stor viser at denne skolen har det som trengs for å virkelig levere en briljant revy, men i 2019 ville jeg ha valgt å tusle ut av salen i pausen.
