I fjor var Nesoddrevyen en av mine absolutte favoritter, så det er klart at jeg hadde litt forventninger før årets premiere. Samtidig gjorde tittelen Bowie meg usikker på om dette var noe jeg kom til å forstå, for min kunnskap om David Bowie er tilnærmet ikke-eksisterende.
Tittel: Bowie
Hvor/når: Nesodden videregående, 29. februar
Skuespillere: Sandi Kemi, Adrian Alexander Derlick, Tobias Enoksen, Birk Farbrot, Julie Marroni, Alba Borkenhagen Eidsvold, Benjamin Jenstad Heide, Hannah Vanessa Bjore, Alva Fjellanger Hellesø og Sindre Scheffels.
Instruktører: Torjus Augestad Ambjør og Edvard Brøndbo Adde
Kommende forestillinger: t.o.m. 7. mars
Anmeldelse av: Kamilla Skallerud
Bowie viste seg heldigvis å være en metafor på den absurde kunsten og utgjorde dermed et ganske kult tema med mange muligheter. Likevel syns jeg revyen blir for ordinær i forhold til temaet de serverer. Det er flere klassiske sketsjer, og ikke så mye absurditet som de lover.
Nesoddrevyen har også slengt seg på bølgen av sketsjer om anmeldere, noe som har vært gjennomgående i mange revyer denne sesongen. Vi får være med inn i «anmelderens hule», og det hele ender med en kjærlighetserklæring mellom anmelderen og hans assistent Igor. Igor er min soleklare favorittkarakter i denne revyen, fantastisk spilt av Alva Fjellanger Hellesø.
Ellers har revyen mange morsomme karakterer å by på, men gjennomgående mangler de punchlines og gode avslutninger. Mange av sketsjene er korte, men ofte er det disse som fungerer best. Blant annet har de en sketsj med en iherdig runde kortspill. Med tomlene på bordet skjønner vi etterhvert at de spiller gris, og det er hysterisk morsomt når taperen blir angrepet av en gris som plutselig styrter inn på scenen.
Bowie den korteste revyen jeg har sett i år, og det var egentlig helt greit at den ikke var noe lengre.