Etter å ha tatt oss gjennom brannrutinene får vi en kort introduksjon av kveldens revy, og jenta på scenen kan med glede fortelle at på det ikke finnes noen dramalinje på Nesodden vgs. Men de skal fake at de er skuespillere så godt de kan. Til vanlig er ikke dette noe man burde introdusert seg selv med, men når revyen heter Fake og skuespillerne i tillegg er skikkelig gode, er det absolutt på sin plass.
Tittel: Fake
Hvor og når: Nesodden vgs., 3. mars
Instruktører: Mats Strugstad Harbø og Marius Krohn Hauglie
Skuespillere: Vilde Dahlen, Anna Hake-Steffensen, Christine Sæther, Didrik de Lange Kofoed, Emilie Marty Bye, Idun Bredal Erikstad, Joakim Bøhlerengen, Kristoffer Arlind, Marius Andreas Lund Normann, Peder Glad-Digernes, Ulrikke Clark Utvik, Vetle Kjenner Forsland, Mia Eyde Gjervan.
Kommende forestillinger: t.o.m. 9. mars
Anmeldelse av: Kamilla Skallerud
Første latterkule kommer allerede i åpningsnummeret. Revysjefen kommer brasende inn og forteller skuespillerne at de har misforstått. Logoen er jo fra Fame, og med sitt fargerike outfit hadde hun sklidd rett inn 80-talls musikalen. Åpningslåten endres raskt til Fame-melodien, men selvfølgelig synges det “fake” i refrenget, og heldigvis fortsetter det som revy, ikke musikal.
Nesodden er den tredje revyen jeg ser på en uke som har en sketsj om abortloven med punchlinen “klarer du én, klarer du to”, men heldigvis er alle gode ting tre, for dette var den morsomste! Vi møter også to kranglende “air dancers”, sånne lange luftige figuerer man finner utenfor kjøpesentre eller på festivaler. De er hysterisk morsomme der de står og svaier, og det er spesielt morsomt når de får en krøll på seg og luften ikke slipper til der den skal. Hva de snakker om er egentlig likegyldig, for det visuelle er nok til at jeg gapskratter. Likevel er favorittsketsjen min den om grensevaktene mellom Norge og Russland, hvor den norske soldaten nesten starter 3. verdenskrig fordi russeren spiser Kvikk lunsj feil.
Revyen avsluttes med en uhyrlig morsom film fra Farmen kjendis. Parodiene er så bra, og selv om jeg bare har fått med meg en episode tidligere, følte jeg at hele programmet ble godt oppsummert i de minuttene denne filmen varte. Her har de tatt den helt ut og det ender med at selveste Per Orderud kommer inn som en av utfordrerne på gården.
Bandet fortjener også en applaus. De er linet opp bakerst på scenen, og har flere rågode sangere som er med på de små snuttene mellom sketsjene. Dette får dem til å skille seg ut fra andre revyband – og absolutt ikke på noen negativ måte.
Det er generelt vanskelig å finne noe negativt med denne revyen. Helhetsinntrykket blir dratt litt ned av at stolene er vonde og rommet ikke egner seg helt til en revy, men samtidig vet jeg at dette ikke er noe skuespillerne får gjort noe med og vil ikke trekke for det. De har løst revyen på en god måte ut fra scenen de har tilgjengelig, og jeg vil gå så langt som å si at Nesoddrevyen er den morsomste revyen jeg har sett så langt i år. De treffer så på kornet og har en smart humor som hvertfall får meg til å le gang på gang. De er så absolutt dagsaktuelle, og selvom Trond Giske, Per Sandberg og abortloven alle er gjengangere i flere av de siste revyene, gjør Nesodden smarte valg som får sketsjene til å skille seg ut på en positiv måte.