Endelig har startskuddet gått for en ny revysesong og Nissenrevyen var en av revyene med premiere allerede 4. januar! Årets tittel er ved første øyekast ganske kjedelig, men samtidig er det lite som kan bli feil når man velger å kalle Nissenrevyen for nettopp: Nissenrevyen. 

Tittel: Nissenrevyen

Hvor/når: Hartvig Nissen videregående skole, 4. januar kl 18

Instruktører: Mikkel Gundelach og Thomas Gallagher

Skuespillere: Eline Radharani, Mariell Sørensen, Hannah Haslie, Synneva Lindblad, Ylva Lyng Fuglerud, Alma Stensrud, Anna Fillipa Hjarne og Niels Skåber

Kommende forestillinger: t.o.m. 18. januar

Anmeldelse av: Kamilla Skallerud

Vi får servert en tradisjonell revy uten noen tydelig rød tråd. Her er det sketsjene som er i fokus. Noe går igjen, mens andre ting er frittstående uten noen sammenheng. Det starter litt tamt med playback på åpningslåta, men bygger seg opp underveis og blir bare bedre og bedre.

Som tidligere dramaelev, elsket jeg kysse-sketsjen og scenekamp-sketsjen, det var som å være tilbake på i blackboxen på Ski videregående igjen. Det evige kaoset med Nike vannflaskene er også gøy, og casting sketsjene er fantastiske. Jeg sitter sjelden og gapskratter, men jeg koser meg godt likevel. 

Det er tydelig at Nissen har mye fokus på teater, for det er lite dans og musikalske numre – noe som er synd, for de få numrene de har er veldig bra. Likevel er det ganske nedtur at hele åpningsnummeret er playback. Det kunne funket som et kult nummer underveis, men med så mange gode sangere syns jeg åpningsnummeret burde vært fremført live og med enda mer trøkk. 

Nytt av året, er at Nissen for første gang har et band bestående av elever fra skolen. Bandet gir et friskt pust til revyen og er annerledes enn alle revyband jeg har sett tidligere. Her er den elektroniske musikken i fokus og det fungerer overraskende bra.

Selvom det helt sikkert var et bevisst valg, syns jeg åpningsnummeret ødela mye for denne revyen, og det forblir et irritasjonsmoment jeg har vanskelig for å legge fra meg. Hitler-sketsjen falt heller ikke helt i smak, men stort sett likte jeg alt annet.

Alle skuespillerne holder et jevnt veldig høyt nivå, så det er umulig å skulle peke ut en favoritt. Alle har sine høydepunkter, og klarer stort sett å holde maska hele veien. Mange av kostymeskiftene foregår på scenen, og jeg får ofte følelsen av å være på et filmsett. Det er gøy! 

Årets revysesongen er endelig i gang og jeg slenger meg på Nissen og tar en pinne for revy! Selv om ikke absolutt alt falt i smak for min del, viser Nissen nok en gang at revy er et fag de kan – og når det først er bra, er det skikkelig bra!