Hvordan kan man virke smartere enn man er? Ta på turtleneck, si kompliserte ord og plutselig er alle “sykt intelligente”. Oslo by Steinerskole har laget en revy som er proppfull av sjarm og varme. Her er det mye som er lett å like, likevel når ikke forestillingen helt opp.
- Tittel: Dum
- Hvor/Når: Oslo by Steinerskole lørdag 5.januar
- Instruktører: Hans Jacob Wernersen, Håvard Wist, Ellen Andenæs Sekulic.
Skuespillere: Klara Mohn, Gaël Peebles, Adrian Holte Kristiansen, Ida Sæther, Ylva Thedin, August Hein Hammer, Tuva Dana - Kommende forestillinger: Spilles 4.-11.januar
- Anmeldelse av: Helge Langerud Heikkilä
Dum er en ganske enkel revy. Mange korte sketsjer, noen få musikalske numre og band som spiller i overgangene. Ikke noe fiksfakseri eller finurlige grep. Billige ordspill brukes til stadighet som punchlines. Dum kunne med fordel vært litt smartere.
Den mexikanske temabaren står for meg igjen som revyens soleklare høydepunkt. En absurd bar, merkelig dansing, “lets do the limbowalk” og “Gud jeg elsker Mexico.” To skuespillere inni en frakk som ikke trenger å vise legitimasjon for “du er jo så høy”. Et absurd innslag som fungerer strålende. Slike sketsjer skulle vi gjerne ha sett flere av.
Mange av sketsjene er korte og rekker egentlig aldri å gjøre noe særlig inntrykk. De få som får tid til å spille seg ut, er ganske artige. Den moderne dansen med kommentator er urkomisk og kunne gjerne ha vart betydelig lengre. Guidet tour i Oslo har også et potensiale som ikke blir utnyttet. “Titanium” er et annet eksempel på en idé som ikke helt får spillerommet den fortjener. Det er dumt.
Det er ikke tvil om at skuespillere og band koser seg, noe som smitter over på publikum. OBS-revyen oser av spilleglede og pågangsmot. Andre akt har dessuten en deilig lengde (den er ikke for lang) noe som kler formatet. Det er flere ting å plukke på. Dum er ikke smart nok til å nå de virkelig store høyder. Det er helt greit det, for OBS-revyen 2019 vil uansett huskes for en setning: “Gud jeg elsker Mexico”.
