Persrevyen 2020 inviterer til dommedag, absurd humor og frekke vitser i Dag én. Det er underholdene revy med lave skuldre og enormt engasjement – og innimellom er den ganske morsom også.
Tittel: Dag én
Hvor/når: Persbråten videregående skole, 4. januar kl. 20
Instruktører: Martin Jordsjø, Isabel Halvorsen, Martin Jostad og Mounir Echarif.
Skuespillere: Sarah Aarkvisla-Eriksen, Hennie Maria Grinde Rinding, Inez Wold, Ella Bergsløkken Mizrachi, Valentin Barli, Tobias Paulsen og Julia Svarthaugen Djokoto.
Kommende forestillinger: Spiller t.o.m. 9. januar
Anmeldelse av: Stine Sørensen
Dommedag har rast og verden må bygges opp på nytt! En kvinne har tatt på seg det ærefulle oppdraget. Med en opptaker i hånden teller hun dager og sier hvordan oppdraget går. Vi skjønner at dette er den røde tråden med en helt klart tilknytning til tittelen, men dessverre har den lite å gjøre med resten av sketsjene og fremstår som noe unødvendig.
Sketsjene er mange og varierende, og ofte med en ganske frekk tone. Det er mye onani og underlivshumor, men de klarer å holde det unna det vulgære. Det hjelper også at det er flere jenter enn gutter på scenen, så det faller aldri helt i #guttastemning. En overdreven seksuell parodi på Triana Iglesias er provoserende morsom, og en hel absurd sekvens av Harry Potter-slossing og tyrefekting ender i en “Han hadde rett, dette var bra for sexlivet vår!”. Overraskende og gøy.
En annen fulltreffer er alenefaren som sparker sin aupair og innser hvordan han ikke kommer til å klare seg uten henne. Kim må derfor komme tilbake både for å hjelpe han med å synge den sarte balladen – samt for å tørke opp etter yngstemann. Skarp og vittig! Det er Valentin Barli som gestalter den syngende pappaen, og utmerker som kveldens sterkeste skuespiller.
Likevel er det en del sketsjer som ikke helt klarer å nå potensialet sitt, og blir derfor ganske raskt glemt etterpå. Noen punchlines kommer så brått at man omtrent ikke får det med seg, og i noen tilfeller slår de ikke an i det hele tatt. Men når det er bra, da er det gøy!
Det Persbråten vinner mest på er et høyt tempo og en stor spilleglede. Det er jaggu gøy å se skuespillerne på scenen, som tydelig storkoser seg uansett hva. Det skal ikke legges skjul på at de fleste av sangnumrene var ganske sure, og de kunne nok med fordel ha valgt melodier som ikke var så musikalsk-krevende. Likevel er det en sjarm i de eksplosive numrene når skuespillerne tydelig har det så gøy!
Bandet må også trekkes frem som et veldig fint tilskudd til revyen. De har stålkontroll på musikken og er smart plassert bak vegger av plast på scenen. Når de ikke er i fokus glir de sømløst inn i scenebildet, og når det er deres tur til å spille skinner lyset på plasten. Kult virkemiddel!
Tim Åsgard på trommer har også et av kveldens beste numre, hvor han rett og slett beveger seg vekk fra publikum, spiller trommer opp trappen, og ender til slutt på balkongen over scenen. Snakk om å utnytte scenerommet og talent. Den enorme applausen som følger sier sitt om hvor virkningsfull noe så enkelt kan være.
Årets revysesong er i gang, og Persrevyen leverte en underholdene revy med både svakheter og styrker. Men på sitt beste er den virkelig vittig, og spillegleden skuespillerne viste får meg til glise hver gang jeg tenker på den.
