I New York ligger alt til rette for en sinnsykt bra revy, og etter et fengende åpningsnummer tenker jeg «Yes! Dette blir bra!» Dessverre blir fallet nesten like langt som fra de høyeste skyskraperne i New York.
Tittel: New York
Hvor/når: Rud videregående skole, 6. januar
Instruktører: Mikkel Gundelach og Erik Barlinn Korvald
Skuespillere: Sebastian Hassfjell, Signe Dammann Anker, Ali Waarieh, Randi Bye, Henrik Høven, Rebecca Sandnes, Regine Gude og Synnøve Wik Jacobsen
Kommende forestillinger: 7.-15. januar
Anmeldelse av: Kamilla Skallerud
Å bruke New York som tittel uten videre spesifisering gir revyen et hav av muligheter. I det vi går inn i salen får vi hvert vårt program, laget som en avis som lett assosieres med “The New York Times”. Dritkult! Scenen er bygget rundt nedgangen til subwayen i 53rd Street, og er nærmest identisk med nedgangene man faktisk finner i New York. Det mest imponerende er at man kan gå ned i undergrunnen som en vei ut av scenen. Selv om de aldri nevner subway spesifikt, har vi den hele tiden foran oss og blir minnet på hvor vi er. Den funker bra som sceneinngang og tilfører scenografien noe unikt.
De tre veggene på scenen er dekket av lerret og mye av scenografien projiseres her. Vi får blant annet se skyskraperne i New York og er med på restaurant i Little Italy. Bandet blir også livestreamet på veggene. Et skikkelig kult grep som gjør bandet godt integrert, samtidig som det gir bedre plass til skuespillere og dansere på scenen.
Så revyens rammeverk er strålende, dessverre virker det som de har glemt å vie tid til innholdet. Aktørene på scenen har god energi og feel good-stemningen smitter over på oss i salen, men det er ikke så mye latter. Det er mange gode idéer, men sketsjene mangler punchline og mister med det mye av poenget med en revy. Det er smoothe overganger og noen morsomme replikker underveis, men innholdsmessig er forestillingen nærmere en musikal enn en revy. Humoren når ikke ut til publikum.
Jimmy Fallon sketsjen og jobbintervjuet har potensiale, men ødelegges av dårlige punchlines. Koret legger opp til et stilig acapella nummer, men dessverre treffer de ikke tonene i starten og det hele blir ganske surt. Det beste dansenummeret er når Jets og Sharks møtes i en klassisk West side story danseduell, men også dette nummeret mangler originalitet. Høydepunktet i revyen er når Randi Bye synger en trist ballade om å ta selvmord. Hun er et stort talent som synger bra og lever seg inn i rollen, men heller ikke denne sangen er spesielt morsom.
Helhetsinntrykket av revyen blir dessverre ikke så veldig bra. Bra scenografi, energi og band gjør at man blir i godt humør av Rudrevyen, men som revy når den ikke helt opp.
Hvem er egentlig dere?
Du kan lese mer om hvem vi er HER!
I år er vi også en del juryen til Revykavalkaden så vi ser og anmelder alle skolerevyene.
Dette var laber S ass gutta