Sotomayor. Hvem eller hva er det tenker du kanskje? Det gjorde jeg også. Programbladet forteller oss at Sotomayor har hatt verdensrekorden i høydehopp siden 1993. “Vi drømmer om å nå nye høyder, men ingen har hoppet høyere, verken før eller siden. Har vi nådd grensen for hvor langt mennesket kan strekke seg? Eller har forventningene ført til at ingen tør å satse lenger?” Programbladet taler for seg og legger et godt grunnlag for det vi nå skal få se. 

Åpningsnummeret starter rolig, men tar av etterhvert. FOTO: Andrea Vasholmen Mostue

Annonsørinnhold

Freshe sneakers: Dette er skoene som gjelder i vår

Tittel: Sotomayor
Hvor og når: Sandvika vgs., 1. mars 2019
Instruktører: Mathias Bohlin Falch og Didrik Loose
Skuespillere: Andrea Larntvet, Cecilie von Krogh Fagtun, David Messel Weisser, Hans Fredrik Jacobsen, Marius Sagen, Marte Frantzen Håheim, Martin Skatvedt, Martine Aksnes, Sofie Kaardal, Ellie Berglund, Jagoda Dobrowolska, Kari Anne Schanke Ask, Marina Holth-Ekeberg, Anette Wolf Helgesen, Celine Glosli Rukin.
Kommende forestillinger: t.o.m. 8. mars
Anmeldelse av: Kamilla Skallerud

Revyen starter med en rolig og ganske klein sang om hvor man skal legge lista. Jeg tenker fort «er dette alt de har å by på?». Heldigvis rekker jeg ikke tenke tanken ferdig før en tilsynelatende tilfeldig person i salen reiser seg opp og avbryter det hele. Han går opp på scenen og forteller skuespillerne hvordan det skal gjøres, tar tak i en trompet og blåser i gang en fengende sang fra The greatest showmann. Revyen tar en helt ny vending og jeg skjønner fort at dette er en gjeng som vet hva de driver med. 

Alle sketsjene bygger på den første åpningssangen, “hvor ligger lista”. For hvor ligger egentlig lista for hva vi kan stå for? Hvor stanser man i en tid hvor alt på død og liv skal være lættis? Hvor mye vi kan ha i magen på en gang? Sandvikarevyen stiller mange spørsmål, men gir også gode svar.

Fredrik Jacobsen er den store stjerna i showet, både med og uten rullestol. FOTO: Andrea Vasholmen Mostue

Det aller meste er skikkelig gøy, men noen sketsjer mangler punchline og andre skorter på innhold. Likevel er det alltid noe å le av. Så selv om jeg ikke syns sketsjen om Joshua French som dreper for å bli kjendis er spesielt morsom i seg selv, klarer Fredrik Jacobsen å redde det hele inn med sin fantastiske statistrolle – i denne anledning sittende i en rullestol. Jacobsen stjeler showet hver gang han entrer scenen. Selvom han av størrelse er minst, har han helt klart det største talentent og den beste stemmen. Jeg blir ikke overrasket om jeg ser ham på en av de store scenene i Oslo i fremtiden.

Det er mange høydepunkter i løpet av kvelden. Gutten på bussen, som sitter og vurderer hvem han bør gi setet sitt til, er et av dem. Han veier opp og ned om hvem som trenger setet mest, men konkluderer med at han ikke kan reise seg, for da gir han uttrykk for at kvinnene er det svake kjønn. Også veganerne som blir helt på gråten når de kjører på det de tror er en elg, slår an hos meg. Alt er selvfølgelig greit når de finner ut at det bare er en gutt som har kledd seg ut til halloween. De tør å gå ut i det absurde, og det er gøy!

Sangen “2 for 1” er en fengende avslutning på 1. akt, og gir oss en forsmak på den vi kan finne i cafeen i pausen. FOTO: Andrea Vasholmen Mostue

Likevel tror jeg favoritten min er jenta fra landet som flytter til storbyen for å studere på universitet. Hun gjør alt hun kan for å passe inn, men for en som aldri har vært på et større arrangement enn korpsets juletrefest, er det vanskelig å få venner. Sketsjen ender med at de synger “Jeg gikk meg over sjø og land”, og det er da jenta finner ut hvor hun virkelig hører hjemme; i klappeland! Hun setter seg blant publikum og klapper med.

Sotomayor er en god revy hvor høydepunktene kommer tett. Både band, dansere og skuespillere leverer i toppklasse, og jeg sitter stort sett og humrer hele tiden.