Dumpa, ulykkelig, sex, full, kjole på familieselskap, vold, hva betyr det egentlig å være mann? Send hjelp (og penger) handler om mye. Store ting, viktige ting. Jeg tror det skal oppleves som rått og ærlig, som et slag i mellomgulvet. For meg blir det mer som et lett klapp på kinnet.
Tittel: Send hjelp (og penger)
Hvor/Når: Vega Scene, mandag 20.januar
Manus: Sindre Bråthen Tjørswaag
Regi: Bo Anders Sundstedt
Musikk: Sindre Bråthen Tjørswaag, Kornelia Melsæter og Anja Bibby
Medvirkende: Sindre Bråthen Tjørswaag, Kornelia Melsæter, Anja Bibby og Maria Agwumaro
Kommende forestillinger: Spilles 20.januar-7.februar 2020
Anmeldelse av: Helge Langerud Heikkilä
Hovedutfordringen er at jeg ikke helt skjønner hvorfor man burde se forestillingen. I en samtale etter premieren snakkes det om menns psykiske helse, om kjønnsroller og om livet. Store ting. Viktige ting, selv opplevde jeg ikke denne tematikken som dominerende i forestillingen.
For meg handlet det om en ulykkelig mann. En som er opphengt i en eks og som drikker og knuller seg gjennom sorgen. Litt skittent, veldig ærlig. Tidvis veldig fint. Likevel er det noe som gjør at jeg ikke blir revet med. Jeg tror det ligger i sammensetningen av de ulike komponentene. Teksten er lyrisk bygd opp, mens spillet forsøker å være realistisk. Her henger jeg ikke helt med. Er dette dikt, tanker eller samtaler? Resultatet blir at jeg sitter å ser på noe fra utsiden, uten at jeg lever meg inn i det. Og menns psykiske helse – det tenker jeg ikke mye over underveis.
Selve tittelen forstår jeg ingenting av. Foto og video brukt for å promotere forestillingen, laget av billedkunstneren Hanna Fauske, er dritkult, men fremstår som litt sidestilt forestillingen jeg ser. Musikken er også kjempebra. Regien fin og spillet fint. Teksten er heller ikke dårlig. Problemet blir for meg måten det er satt sammen. Jeg henger ikke helt med. Hvor vil de hen?
Det er ikke tvil om potensialet. Plutselig treffer de kjempegodt. Kjole i familieselskap-scenen er dritkul. Her tenker jeg på mannsrollen, hva det vil si å være tøff, å stå opp for seg selv, sånne ting. Her spiller alt på lag. Synd de ikke lykkes like godt i forestillingen som helhet.
Send hjelp (og penger) er Sindre Bråthen Tjørswaags debut som dramatiker og stykket har blitt til gjennom prosjektet UNG TEKST, Unge Viken Teaters satsing på unge dramatikere. Et prosjekt som oser av potensiale. Fortsett å skrive Sindre, du har en spennende stemme. Og Unge Viken Teater – dere må fortsette å produsere nye stykker for ungdom. Potensialet er enormt, selv om det ikke ble helt innertier denne gangen.
