Skrot

Far er død og de tre søsknene skal rydde ut av leiligheten hans. Broren har med sin forlovede. Det skal ryddes, man vil være effektive, men ikke ufølsomme. Dette er de nærmeste, og med Stueproduksjoner blir det fryktelig nært.

Velkommen inn i stua. FOTO: Stueproduksjoner

Tittel: SKROT

Av: Stueproduksjoner v/produsent Christina Bjurholt

Hvor/Når: I en stue på Skøyen, fredag 17.januar

Dramatiker og regissør: Ester Gjermundnes

Medvirkende: Ragnhild Gravem, Peder Ulven, Ane Viola Semb, Ingrid Mortensen

Kommende forestillinger: Forestillingen er ferdigspilt

Anmeldelse av: Helge Langerud Heikkilä


For vi er, bokstavelig talt, i en leilighet og i en stue som det ryddes ut av. De fire skuespillerne er der rett foran oss og mestrer fjerde-veggen-spill med stor selvsikkerhet. Faktisk er det selve spillet som imponerer meg mest. De er bunnsolide. Jeg tror på at de er søsken. Jeg tror på brorens forlovede som bommer helt på valg av sokker og som ikke visste at “her må man ta av seg skoene før man går inn”. Det er fryktelig troverdig, og det trengs. For her er det mange fallgruver man kunne ha falt ned i, SKROT unngår dem alle.

Dette er rett og slett en skikkelig bra teaterforestilling. Strålende spill, godt satt opp, nydelig løst i stuen. Det er realistisk og klarer mesterstykket å unngå å bli sentimentalt, noe som er vanskelig med en slik tematikk. Forestillingen varer akkurat passe lenge og har genial begynnelse og slutt. Regien er bunnsolid, her gaper man over akkurat passe mye. Jeg ler flere ganger, og jeg er nær ved å gråte. Likevel føles forestillingen ganske flat og lett, noe som er imponerende befriende.

Det mimres når gamle minner skal pakkes ned for siste gang. FOTO: Stueproduksjoner

Teksten er nydelig, tidvis briljant, realistisk uten å bli krevende belærende. At dramatiker og regissør Ester Gjermundnes har klart å mestre denne avstanden til verket etter selv å ha mistet sin egen far, noe som ifølge programbladet er hele bakgrunnen for forestillingen, er intet mindre enn imponerende.

Lydklippet er unødvendig. Musikken litt klein. Filmen derimot er fint løst. Dette er de tre små bruddene med den nære beinharde realismen. Kanskje burde de vært strøket? Nå er jeg streng, veldig streng, men man blir automatisk det når man ser fryktelig gode forestillinger.

Jeg håper SKROT blir spilt mer. Det fortjener den, for dette var skikkelig bra!

0 kommentarer

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg