er et overflødighetshorn av kreativitet, individualitet og lekne ideer. Fantastiske skuespillere i samspill med artig koreografi, tekst og scenografi gjør det avsluttende vaffelpartyet til en fest man bare må slenge seg med på. En gjennomført, herlig, morsom og ekstremt rar revy. Snilerevyen er 2019 er:

Absurd, gøy, og i dette nummeret ganske ekkelt. Snilerevyen 2019 har alt. FOTO: Ada Holm Hjelmerud/Snilerevyen

Tittel: 👌🏼
Hvor/når: Lillestrøm vgs., 17. januar
Instruktører: Tarjei Søberg og Andreas Gregersen
Manussjef: Sahil Zafar
Skuespillere: Snorre Kind Monsson, Martin Borge, Ida Oldeide Hay, Caroline Borge, Aurora Sunde, Ulla Fredriksen, Maria Habiyambere og Lara Mreihil.
Kommende forestillinger: 18.-20. januar
Anmeldelse av: Helge Langerud Heikkilä

Annonsørinnhold

I butikk nå: Sommerens lekreste kjoler

Det hele starter med et møte for å komme på navn til revyen. De ender med en emoji, noe som egentlig er ganske teit, men det er kanskje poenget, eller? Gjennom hele revyen slenges det ut referanser og assosiasjoner. Når det er tekniske problemer spør vi oss: er dette med vilje? Gjengen på Lillestrøm vgs har klart å snekre sammen en revy der ingenting kan gå galt, for publikum blir med på alt. Hvorfor spør du kanskje: fordi den er så bra!

er en helt rå revy! Hele rammen rundt; alt er ryddig, velorganisert, tekstene er gode, skuespillerne og koristene eksepsjonelle. Solid fra start til slutt. Aktene er passe lange, det slutter på et punkt hvor man fortsatt er sulten på mer. Publikum blir dratt inn i det absurde, rare, morsomme. Hitler, Jesus, lysbrytere og snus. Til og med Kløfta. Ekle, ekle Kløfta hvor man kan være seg selv. Alt gjøres med et glimt i øyet, av et strålende skuespillerensemble.

Skuespillerne viser klasse. FOTO:  FOTO: Ada Holm Hjelmerud/Snilerevyen

Disse skuespillerne briljerer virkelig. Alle som en. Jeg må likevel trekke frem Ida Oldeide Hay – For et talent! Komisk timing, mimikk, lekent kroppsspråk. I en gjennomgående velspilt revy klarer hun å skille seg ut og tilfører alle numrene hun er med i det lille ekstra. Enten hun er bestemor, småbarnsmor, helsesista eller lysbryter (du leste riktig, lysbryter).

Første akt er helt OK, med avslutningsnummeret som det store høydepunktet. Men andre akt er HELT FANTASTISK! Og kanskje trengte man reisen dit, for å forstå formen, lekenheten og galskapen de driver med. Hodet mitt løper løpsk. For dette var så gøy!

Numrene henger sammen ved hjelp av en absurd karakter som minner meg om Vector fra “Grusomme meg”. Det er min assosiasjon, aner ikke om den er helt på jordet, fult mulig det, men Vector er gøy, på samme måte som denne revyens absurde overgangspersonlighet. Med sitater, dans og musikk på øret fyller han overgangene med humor slik de blir mer enn en pause, de får innhold. Igjen, strålende løst.

Det hele avsluttes med vafler, marshmallows og sangen “Dette var en revy”. For det var det, og en strålende en også. Gratulerer! Dette var en opplevelse!