En absurd familie-drama-komedie-thriller beskriver vel kanskje best det vi nettopp var vitne til. Fra start en ruller det inn intriger og konflikter, og vi skjønner raskt at ikke alle kommer til å overleve forestillingen. Spørsmålet er: Hvem blir drept? Tore Renberg står bak teksten til et av de merkeligste, men morsomste stykkene vi har sett på lenge.
Tittel: Tante Jane
Av: Tore Renberg
Tid og sted: Det Norske Teatret, Scene 3, 31. mai 2019
Regissør: Fridtjov Såheim
Scenografi og kostyme: Ingrid Tønder
Medvirkende: Marit Adeleide Andreassen, Pål Christian Eggen, Kristin Grue, Christian Ruud Kallum, Geir Kvarme, Nina Woxholtt Kommende forestillinger: Onsdag 5. juni Anmeldelse av: Kamilla Skallerud og Stine Sørensen
Narkomane Frank tar med en kompis og bryter seg inn hos den rike tanten sin. Og ja, tanten heter Jane. De tror selvfølgelig at tanten sover tungt og ikke vil merke noe, men slikt blir det ikke spennende teater av. Tante Jane er både lys våken og ganske så bedugget. Hun har bestemt seg for å ta livet av ektemannen, så hun inviterer like så godt den høygravide bestevenninnen/naboen Sussi over for å planlegge ugjerningen. I typisk farse-stil dukker også både ektemann og søster opp mot slutten.
Forestillingen er ikke lang, den varer kun i en time. Et godt valg om du spør oss, for her kunne det fort ha blitt for mye av det gode. Hele handlingen foregår i Tante Janes pastell-sprengte stue. Med så mye rosa i huset er det faktisk ikke så rart at det er problemer i ekteskapet. I et makabert kammerspill raseres både relasjoner og liv, og det er neimen ikke lett å vite hvem man skal heie på. Tante Jane fremstår som en kald og kynisk manipulator i særklasse, men søren om ikke skuespiller Marit Adeleide Andreassen får oss til å like henne for det. Det er noe forfriskende ved en kvinnelig karakter som tar makten tilbake i eget liv, dog hun burde kanskje gjort det på en mindre morderisk måte.
Den vittige dialogen er virkelig hovedpunktet i forestillingen. Særlig gjelder dette mellom Frank og narko-kompisen Jolle, og mellom tante Jane og Sussi. Karakterene lirer ut de mest absurde replikker, men innunder det komiske ligger det også kløktige avsløringer og stikk til samfunnet. Her er det vanskelig å si hvem som blir mest latterliggjort – den moderne feministen eller den moderne familien?
Tante Jane er et fyrverkeri av en forestilling, med et fargerikt persongalleri som både underholder og sjokkerer. Energinivået er herlig å se på, og latteren sitter løst gjennom hele timen det varer. Det er også veldig kult at vi har fått en nyskrevet helnorsk forestilling, for det er ikke kjent kost på den norske scenen. Vi digget Tante Jane, og vi tror de fleste andre ville digget den også!
