Ullernrevyen 2020: Disiplin

Marsjerende inn med grønne militærbukser og røde bånd rundt skulderen, starter Ullernrevyen til toner fra Aladdin. Disiplin heter revyen som er “en feiring av at de opprettholder selv de mest absurde delene av orden, og de som stikker seg ut – og bryter den”. Okei – hva betyr egentlig det? Etter å ha sett revyen er jeg jaggu ikke sikker.

Melodi Grand Prix-junior har inntatt Ullern. FOTO: Magnus Lahn/Ullernrevyen

Tittel: Disiplin

Hvor/når: Ullern videregående skole, 7. januar kl. 19:00

Instruktører: Tevje August Njálsson Espeland og Jonas Vilhelmshagen Bern

Skuespillere: Constance Løken Dahl, Mikkel Mauritzen, Mie Emilie Frankrig-Johannessen, Tyar Tvedte Kristoffersen, Olav Rosòn Eide, Liv Johanna Kavli, Kaia Baumann Semb og Elias Gusevik Skottland

Kommende forestillinger: Spiller t.o.m.12. januar

Anmeldelse av: Helge Langerud Heikkilä


Skuespillerne har scenesjarm, varme, og jobber seg godt igjennom det materialet de har å jobbe med. Bandet spiller solid og dansen rett etter pausen er god. Det er alt i alt ingenting galt med Disiplin, den bare klarer aldri å fenge meg skikkelig.

Sketsjene kan deles inn i to ganske tydelige kategorier: de korte og de lange. De korte består av ordspill og one-liners som favner alt fra wrestling-pappa, måke (både verbet og fuglen) og pizzabestilling. De lange gir oss alt fra eventyr med kroppspress til svenske tilstander i den lokale dagligvare forretningen. Det er mye å ta tak i, veldig mye, litt rotete, litt udisiplinert.

Greven er et høydepunkt. Absurd, rart og gøy. FOTO: Magnus Lahn/Ullernrevyen

Selv liker jeg greven, enkelt og gøy. Også svenske tilstander (med en hysterisk morsom Greta Thunberg parodi) er et høydepunkt. Det er også noen søte innslag, som hybelkaninfamilien og de kule MGPjr. kidza som avslutter 1.akt. Det hele avsluttes med en sang jeg egentlig ikke forstår så veldig mye av, men som er trivelig og fengende nok.

Artige enkeltnumre til tross, dette blir nok en revy som fort går i glemmeboken. Den fester seg liksom ikke. Det er mye jeg ikke helt forstår hvor de vil med. Faktisk opplever jeg at det denne forestillingen mangler mest av alt, er nettopp disiplin. En retning, stramhet, klare rammer som gir frihet, den type ting. To hyggelige timer på Ullern til tross, dette var ingen høydare.

0 kommentarer

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg