Showbiz elsker forestillinger om showbiz. Venus i Pels finner sted på et teater, en regissør møter en skuespiller. Det er audition. Stykket som skal settes opp har et hav av seksuelle undertoner og referanser. Skillet mellom spill og virkelighet blir diffust. En farlig maktkamp. Hvem eller hva er egentlig Venus i Pels?
Tittel: Venus i Pels
Hvor/Når: Chat Noir 3.september
Av: David Ives
Presentert av: Det Norske Mikroteatret Produsent: Torvid Flamoe
Instruktør: Peder Hamdahl Næss
Medvirkende: Vanessa Borgli og Øyvind Frøyland
Kommende forestillinger: 9. og 10. september
Anmeldelse av: Helge Langerud Heikkilä
Det Norske Mikroteatret har på rekordtid blitt “a household name” i norsk teaterverden. Forestillingene deres har blitt spilt i stuer og på små steder. De skal alltid være stedsspesifikke, så når handlingen foregår på et teater, befinner vi oss på et teater. Publikum sitter riktignok på scenen noe som gjør forestillingen intim. Intimteater – helt klart, mikroteater – litt mer usikker. Det er tross alt ganske mange publikummere tilstede, og den ekstreme nærheten uteblir. Da mister også Det Norske Mikroteatret sin fremste styrke.
Venus i Pels har blitt aktuelt etter #MeToo. Maktspill, sex og underkastelse er bærende tematikker som tas opp. Stykket er aktuelt, men jeg er usikker på om det er bra. Selve handlingen oppleves overraskede banal. Jeg er ikke spesielt interessert i de karakterene. Jeg føler ingen nærhet til dem. Dessuten blir meta-meta-meta litt mye meta. Litt mange lag, jeg blir sittende litt for langt unna selve handlingen. Det er intimt, men ikke mikro.
Det er vanskelig å si noe bastant om skuespillerprestasjonene, da begge varierer mye i løpet av forestillingen. På sitt beste er Vanessa levende, kvikk, morsom og totalt altoppslukende som den overivrige skuespillerinnen, men tidvis faller hun inn i en slags døsig sensualitet jeg ikke helt forstår hvor hun vil med. Øyvind starter svakt før han spiller seg stort opp utover i forestillingen. På midten av stykket møtes de to på topp og gir publikum en knallgod halvtime, før det faller litt mot slutten igjen. Uansett, de jobber godt, og jeg har tro på at de vil spille seg opp til neste forestilling.
Venus i Pels klarer aldri å engasjere. Den blir for distansert. For mange nivåer, for fjernt og for referansetung. Det Norske Mikroteatret kan med fordel holde seg enda mindre, mikro, der er de best.
