De store tingene kan ofte sies med små enkle grep. Dette er premisset når Brageteatret, i samarbeid med Nationaltheatret, setter opp “Historie om et ekteskap”. To mennesker som tilsynelatende har alt de ønsker glir fra hverandre. Hun driver vekk fra han, og over til han andre. Uten egentlig å gi slipp. De elsker hverandre… sier de. De store tingene kan ofte sies med små enkle grep, men denne gangen blir det kanskje litt for smått.
Fotograf: Signe Fuglesteg Luksengard
Skuespillerne snakker monotont og lett til hverandre. De forteller til publikum om det som har hendt. Musiker Tuva L. Syvertsen skaper lydbildet som skal bygge oppunder historien og løfte den enda et nivå. Dessverre blir bruken av musikk begrenset til å påpeke det åpenbare og overgangene oppleves påtatte og gammeldagse. Jeg savner en finurlighet, noen intelligente grep som løfter historien, noe som gjør at denne historien skal oppleves i en teatersal og ikke leses.
Fotograf: Signe Fuglesteg Luksengard
For det er bildet jeg sitter igjen med. At dette virker som en spennende bok. Forestilling oppleves platt og stillestående. Ikke dårlig, men veldig umotivert. Som et eksperiment lukket jeg øynene i ca 5 minutter og bare lyttet, som et hørespill. Da syntes jeg faktisk forestillingen var bedre.
Vi i Teaterungdom tar noen sjanser. Ungdom er selvfølgelig ikke målgruppen for denne forestillingen, men med gode folk på og bak scenen ville vi gi den en sjanse. For å se om dette var noe også for det ungdommelige publikum, slik for eksempel “Overføring” og “Pulverheksa og vennene hennes” viste seg å være. Med fasiten i hendene bommet vi nok litt denne gangen.