8. DESEMBER:
Sebastian Skytterud Myers, kjent fra Feil Teater og Jorda rundt på 80 dager og Jungelboken på Riksteatret.
Hva går jobben din ut på?
I år har jeg sjonglert mellom å være skuespiller i en produksjon på Riksteatret og å produsere og spille i egne produksjoner i regi av Feil Teater. Siden sommeren har jeg også, i samarbeid med to andre fra kompaniet, hatt ansvar for Feil Teaters kunstneriske ledelse. Det vil si at jeg blant annet har vært med på å bestemme hvilke produksjoner som skal settes opp. Å drive et teaterkompani krever veldig mye tid – men så er det ingenting annet som gir meg et så stort kick.
Hvordan var ditt forhold til teater som ungdom?
Livsnødvendig! Det tror jeg faktisk ikke er tull engang. Det var i teatersalen og som skuespiller i amatørteatret jeg følte meg hjemme, noe som var befriende å oppdage etter å ha spilt fotball i et par år med en voldsom frykt for å få ballen i hodet og uten å score et eneste mål. Da jeg gikk på videregående, var jeg konstant blakk fordi jeg brukte alle pengene mine på teaterbilletter; jeg så forestillinger flere ganger i uka. Jeg har aldri kjent en så sterk teaterglede som den jeg kjente i tenårene, verken før eller siden.
Hva har vært din sterkeste teateropplevelse i 2019?
Forestillinga jeg sitter igjen med det sterkeste minnet av, er «Sleep No More» av et kompani som heter Punchdrunk, og som jeg så i New York i påsken. Som publikummer går man rundt i et fem etasjers bygg, med scenografi så gjennomarbeida at hvert eneste rom føles som en helt egen verden. Man står fritt til å følge de skuespillerne man vil, og er man heldig (eller uheldig, om man er av typen som ikke liker å ta del i handlinga), kan man fra tid til annen oppleve å bli invitert med inn i et rom og dele et lite øyeblikk med en av karakterene – som eneste publikummer. Det skjedde med meg, og vi skålte og drakk whiskey sammen. Mer skal jeg ikke røpe, for forestillinga byr på en hel haug av spennende overraskelser. Av minneverdige teateropplevelser her hjemme, må Claire de Wangens «Sylvelinsporet» nevnes, når vi først befinner oss i immersive-landskapet.
Hvilke forestillinger gleder du deg spesielt til i 2020?
Jeg gleder meg til Kingsford Siayors «Superkid» på Torshovteatret. Det er både fint og viktig at Nationaltheatret gir plass til nyskrevne, personlige historier ført i pennen av skuespillerne selv. Ellers ser jeg fram til Susie Wangs «Burnt Toast» på Black Box, «De urolige» på Oslo Nye/Centralteatret og Cirka Teaters «Garage», som jeg ennå ikke har sett, men som spilles på Dansens hus i april. Som hardbarka musikalfan gleder jeg meg også veldig til «Cabaret» på Den Nationale Scene, som forhåpentligvis blir en frisk og annerledes versjon.
Hvordan skal du feire julen?
For første gang skal jeg feire jul på hytta i Valdres. Jeg satser på maksimalt med avslapning og minimalt med skiturer, selv om jeg nok må regne med å bli dratt med ut i løypa av min ellers skiglade familie.