Dag 2 av fortellerfestivalen er for lengst over og dag 3 er godt i gang. Selv har jeg akkurat sett en masterclass om flerspråkelig fortelling og reflekterer over gårsdagen. Dag 2 av fortellerfestivalen bød på 2 forestillinger, og jeg sitter igjen med 2 ønsker.
Lørdagen startet, lignende dagen i dag, med Ragnhild A. Mørch og flerspråklig fortelling. I Til Bunns (les vår anmeldelse HER!) møter vi Ragnhilds grandtante. Vi får høre om sommerdager på en øy og om krigen. Det er en forestilling på norsk og tysk. En personlig fortelling. Gjennomarbeidet og profesjonell. Som et skoleeksempel på hvordan en fortellerforestilling er mye mer enn bare en fortelling som fortelles. Her er blikk, rytme, tempo og scenografi. Et sterkt og godt virkemiddel helt til slutt. Likevel sitter jeg først og fremst igjen med fortellingen, akkurat slik god fortellerkunst skal være.
Vår er en mektig forestilling (les vår anmeldelse av forestillingen HER!). Forteller Mimesis Heide Dahlsveen har slått seg sammen med musiker Kristin Bolstad. Resultatet er en rå og røff forestilling, hvor musikk og fortellerkunst smelter sammen til en symbiose. Her er kraft, her er iskalde følelser, ubehagelige lyder, dype tanker. Er vi de fortellingene vi forteller at vi er?
Dag 2 av Fortellerfestivalen 2021 er over, dag 3 er allerede godt i gang, og jeg sitter igjen med 2 tanker.
1: Jeg savner en forestilling med høyt tempo. Samtlige forestillinger til nå har gått rolig for seg. Solide, absolutt, men i samme lynne og rytme. Fortellerkunst trenger ikke å gå tregt eller være rolig, det kan gå kjapt fra en ting til noe annet. En forestilling som virkelig gjør dette savner jeg. Kanskje kommer den i løpet av dagen?
2: Det finnes utrolig mange dyktige fortellere i Norge, jeg har enda ikke sett en forestilling under festivalen som ikke er solid. Det er bra. Kanskje betyr det også at man har valgt noen litt trygge veier? Jeg håper dagen i dag presenterer en skikkelig dark horse av en forestilling som satser alt, risikerer å gå skikkelig på trynet, men som i andre enden kan være briljant.
Det er mine to håp for dagen i dag. Samtidig som jeg kjenner på at jeg storkoser meg på festival.
– Helge
