Hva er det med Det Andre Teatret som gjør at folk som ellers ikke ser teater strømmer til? Hvordan klarer de gang på gang å lokke til seg unge mennesker når større og mer etablerte teaterscener sliter med å nå denne målgruppen? Denne våren har jeg sett tre ulike forestillinger på teatret, og jeg tror jeg nærmer meg et svar.
Tittel: Kongen på haugen, Olli Wermskogs Improvors og Dance On/Dance Off
Tid og sted: Det Andre Teatret, våren 2019
Kommende forestillinger: Sjekk ut Det Andre Teatrets program HER!
Anmeldelse/innlegg av: Helge Langerud Heikkilä
Salen til den knøttlille Intimscenen er fylt til randen av ivrig teaterungdom. For folk i salen er unge, og det gleder oss å se. Vi får servert saft og smågodt i det vi setter oss på plassene våre. Kongen på haugen har et enkelt (men ganske forvirrende konsept): man skal finne ut hvem som er kongen på haugen. Eller rettere sagt hvilke show som er kveldens beste. To ulike grupper skal konkurrere i å presentere det beste konseptet, som de deretter spiller ut.
Publikum skal stemme på hvilket konsept, eller show om du vil (ikke utførelsen av konseptet), de vil ha med videre til “neste gang”. Det kule er at hvem som helst kan melde seg på med et konsept til et nytt show. Svakheten er at det er forvirrende å skulle stemme over show-konseptet og ikke på hvilke gruppe/aktører som er morsomme denne kvelden. Resultatet blir derfor litt underlig. Kongen på haugen hadde sånn sett vært mer moro om man lot være å kåre en vinner, eventuelt om en jury gjorde dette.
Denne kvelden fremstår begge konseptene litt for kompliserte til formatet. Improvisatørene blir jagende for å rekke alt. Det er synd, for de er veldig morsomme når de først tar seg tid. Det er lett å heie på nye konsepter og ideer, men Kongen på haugen trenger nok en del mer tid før det virkelig sitter.
Vi tar en tur til Den Andre Cafeen, drikker en øl og blir grepet av stemningen. Før vi vet ordet av det sitter vi i salen klare for Olli Wermskogs Improvors. Vi har tidligere sett julevarianten (som du kan lese anmeldelsen av HER!). Konseptet er det samme og det svinger skikkelig. Teaterungdom.no elsker Olli Wermskogs improvors!
Det er ikke uten grunn at Olli Wermskogs Improvors ble vinner av Humorprisen 2018 for Årets sceneshow indie. FOTO: Det Andre Teatrets hjemmeside
Ny dag, nye muligheter. Dance on/Dance off er en improvisert dansekonkurranse med improvisatører og dansere. Igjen skal det kåres en slags vinner og det er publikum som bestemmer. Resultatet er slik man kan forvente: ganske rart og ganske gøy. Jeg får en følelse av at det å skulle være morsom står litt i veien for både danserne og improvisatørene. Det virker ikke som om de tar oppgaven med å lage dans på alvor. Da blir hele premisset litt feil. Konkurranseaspektet burde kanskje heller være å lage den morsomste dansen, ikke om å gjøre å lage den beste (slik det blir presentert). Uansett, ønsket om å også fremme dans på Det Andre Teatret er jo gøy. Så får man heller tygge litt på om dette er måten å gjøre det på…
På kort tid har jeg sett tre ulike forestillinger på Det Andre Teatret. Olli Wermskogs improvors står igjen som min soleklare favoritt, mens forsøkene på å skape nye konsepter kanskje ikke er helt ferdig utviklet. Det jeg uansett sitter igjen med er den gode stemningen på teatret, det unge publikummet og villigheten til å prøve nye ting. Dette er suksessfaktorer som har vært med på å bygge opp Det Andre Teatret og som gjør at de til stadighet holder seg relevante og ungdommelige. De står ikke fast i sin trygge form, men leker og leter etter noe nytt, morsomt og lekent. Så får heller kvaliteten på hver enkelt forestilling variere litt, det gjør egentlig ikke så mye.
