Chateu neuf er forvandlet til Oz, hvor den mektige trollmannen hersker. Her møter vi både blomsterputter, vepsenikker, en søt hund og ei heks på segway! Alt ligger til rette for en fortryllende ettermiddag, men noen ting skurrer her og der.
I landet Oz møter Dorothy et fugleskremsel, en blikkmann og en løve. POSTER: Jarle Nyttingnes / SCENEFOTO: Tovita Razzi
Tittel: Trollmannen fra Oz
Hvor/når: Chateu Neuf, 17. februar 2019
Regi: Mattias Carlsson & Martine Bakken Lundberg
Koreografi: Alexander Langset
Medvirkende: Sofie Bjerketvedt, Janne Formoe, Tom Sterri, Hilde Lyrån, Sindre Postholm, Alexander Langset, Per-Theodor Paulsen og Håvard Eikeseth, samt hunden Hiro og 20 barn fra Art Musikal- & Ballettskole og WestEnd Studios.
Kommende forestillinger: Hver helg t.o.m. 17. mars
Anmeldelse av: Kamilla Skallerud
I USA er de aller fleste barn oppvokst med fortellingene om Oz, fordelt på hele 14 bøker skrevet av L. Frank Baum. Her i Norge, derimot, er bøkene mindre kjent. Allikevel er forestillingen Trollmannen fra Oz, som bygger på den første boken, en gjenganger på scener over hele landet – alt fra amatøroppsetninger til profilerte teatre. I fjor så vi Riksteatret sin versjon, og i år har det magiske landet inntatt scenen på Chateu Neuf.
Det hele handler om Dorothy som forviller seg inn i landet Oz og må finne trollmannen for å få hjelp til å komme tilbake til Kansas. På veien møter hun et fugleskremsel uten hjerne, en blikkboksmann uten hjerte og en løve uten mot. Sammen bestemmer de seg for å finne trollmannen for å få hjelp til å løse sine problemer. I hovedrollen finner vi Sofie Bjerketvedt, som virkelig briljerer! I tillegg til å være en utmerket skuespiller, får hennes klokkeklare stemme oss til å drømme oss bort over regnbuen. Den lille hunden Hiro, i rollen som Toto, er også et sjarmerende innslag.
Sofie Bjerketvedt får virkelig vist hvor god musikalartist hun er i rollen som Dorothy! FOTO: Tovita Razzi
Hele det profesjonelle skuespillerteamet er bra og fungerer godt sammen, men jeg reagerer litt på at de har valgt å bruke barn i resten av besetningen. Dette er elever fra to danseskoler i Oslo, som i og for seg gjør en god jobb. Men det oppleves merkelig at alle rollene blir spilt av voksne, mens ensemblet består av barn. Spesielt i Smaragdbyen skulle jeg gjerne sett et større aldersmangfold og flere ulike typer. Smaragdbyen gir et bilde på en by i vår verden, og da funker det ikke helt med bare minimennesker.
Scenen på Chateu Neuf fungerer veldig bra til denne typen forestillinger, for det er et hav av muligheter for inn- og utganger, og det utnytter de virkelig. Det er stor stas når skuespillerne kommer opp trappene i salen, og vi i publikum får dem på nært hold.
Det er tydelig at dette er en barneforestilling, så flere av grepene treffer ikke meg helt. Spesielt heksa på segway blir litt påtatt, siden resten av forestillingen ikke er modernisert, men det virker som om barna liker det og det er vel kanskje det viktigste her. De musikalske numrene er med på å trekke opp helheten og alt i alt er det en veldig bra søndag ettermiddag på Chateu Neuf!