Unge Viken teater lar seg ikke stoppe av det utspekulerte viruset som har lusket rundt siden mars. Tvert i mot. Skrivekursene til UNG TEKST er fullere enn noen gang, og antologien som ble lansert fredag 16. oktober er den tjukkeste siden oppstarten i 2016.
Men før boklanseringen starter for fult, får vi overvære nypremieren på Maria Petronella Muri Nygrens ungdomsforestilling Katt savnet. Det er i underkant av to år siden vi så Nygrens Jeg er kolibri på en flunkende nye Vega scene. Når vi nå møter Nygren igjen er det også på Vega, men denne gangen står forfatteren alene på scenen i en morsom og tankevekkende monologforestilling.
Katt savnet tar oss med gjennom ungdomsårene til en ung jente. I en alder av 10 år klarer hun ved et uhell å drepe katten Kånrad med en sprettert. Kånrad forfølger henne videre og dukker stadig opp, og da spesielt i situasjoner hvor hun tar tilsynelatende dumme valg uten å tenke seg om. Hennes forhold og relasjoner til gutter går igjen, det er lystbetont og morsomt. Vi ler og koser oss, helt til det store vendepunktet kommer. Den livsglade jenta som drepte en katt ved et uhell, har selv blitt et offer. Beskrivelsen av voldtekten. Det er ikke morsomt lenger.
Forestillingen drar oss gjennom et stort spekter av følelser, og selv om avslutning er dyster, er majoriteten av forestillingen morsom og svært underholdende. Maria Nygren viser nok en gang at hun er god på å skrive tekster for ungdom. Vi gleder oss til å se hva dramatikeren og skuespilleren har å by på neste gang.
Etter en liten pause og omrigging av scenen er det klart for boklansering. UNG TEKST er et skriveprogram i regi av Unge Viken Teater, hvor unge dramatikere jobber med å skape tekster for et publikum i målgruppen 16-25 år. Vi i Teaterungdom digger konseptet og prøver alltid å få med oss forestillinger eller visninger som blir skapt av UNG TEKST. I kveld er intet unntak, under lanseringen får vi høre utdrag fra noen av tekstene i boka, i tillegg til noen musikalske innslag.
Som alltid er det høyt nivå på tekstene, og jeg kommer meg ikke ut av Vega engang, før jeg har bladd opp i den rykende ferske antologien for å se hva som skjer videre i noen av tekstene vi hørte utdrag fra.
