Det er onsdag kveld og vi befinner oss i Trikkestallen på Torshov. Det er stappfullt. Alle er her av samme grunn, nypremieren på Fravær. 

Forestillingen har tidligere fått strålende anmeldelser, og hovedrolleinnehaveren, Marit Østbye, ble nominert til Heddaprisen 2016 for sine prestasjoner. Forventningene er derfor høye. 

Fotograf: Tine Poppe

Gjennom forestillingen følger vi Helen (Østbye) og utviklingen i hennes hukommelsestap, eller demens. En sykdom det har vært mye fokus på i media i det siste. En sykdom det ikke finnes noen kur mot. Vi er vant til å høre om hvordan de pårørende føler de gradvis mister den de er glad i, men her er det en ny vri. I denne forestillingen følger vi Helens perspektiv. Vi får se hvordan hun selv opplever det å glemme mer og mer. Fornektelsen. Hun er jo frisk. Bare glemmer litt. Glemmer mer. Men det feiler henne ingenting. 

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

For meg blir det ekstra nært. Jeg kjenner igjen mye fra min egen mormor og hennes kamp mot hukommelsen. Dette er en forferdelig sykdom hvor du gradvis mister din identitet og kontakt med omverdenen. En kamp hvor du er dømt til å tape. 

Fotograf: Tine Poppe

Fravær er en nydelig skildring av hvordan livet blir snudd på hodet. Vi møter en hel familie og får se hvordan sykdommen påvirker dem både som individer og som familie. Men viktigst av alt, vi ser det fra Helens perspektiv, en side av saken som sjelden blir fremstilt. Og det er nettopp det som gjør at denne forestillingen skiller seg ut og blir så troverdig. Jeg tror på alt som skjer på scenen, og lever meg inn i hvert sekund. Menneskene. Historiene de forteller. Alt er så ekte.

Jeg må også trekke fram Birgitte Victoria Svendsen, som med denne forestillingen har debutert som regissør. Det er en tung tekst med mye å ta tak i, men her har regissøren gjort noen grep som virkelig viser hva teksten er god for. Jeg elsker hvordan scenene glir over i hverandre, og sceneskiftene blir usynlige. Det gir forestillingen en fin flyt. 

Den intime scenen på Trikkestallen passer perfekt til dette stykket. Vi kommer tett på skuespillerne og får virkelig være en del av Helens liv. Det kan være vanskelig å spille når man har publikum så tett på seg, men jeg syns alle skuespillerne gjør en fantastisk jobb. Dette er kunst på høyt nivå og jeg håper så mange som mulig får med seg denne perlen av en forestillingen.

Etter halvannen time i buss og noen hundre meter til fots, kommer vi fram til sølvgruvene i Kongsberg. Et trivelig museumsområde som denne ettermiddagen kryr av små spente kropper og foreldre med ekstra jakker. Vi skal nemlig alle inn i fjellet, til konstante 4 grader og forestillingen “Hulenes hemmelighet”. 2,5 kilometer med togskinne står klar til å frakte oss inn i Kongens gruve.

Foto: Mari Noodt

Etter et lite forspill på utsiden av gruveinngangen, får vi beskjed om å ta plass i de små togvognene. Det kribler i magen, det er spennende å sitte i kupeen (om man i det hele tatt kan kalle den lille jernboksen det…) sammen med fremmede, med ørepropper i ørene, helt stille… Det nytter ikke å snakke sammen, for toget lager et voldsomt leven. Turen tar hele 15 minutter. Vi er langt inne i fjellet nå… og her starter forestillingen igjen.

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

Foto: Svein Midtskogen / Merethe Nielsen

Vi får servert en søt liten historie om et hulefolk og noen sjarmerende barn. En enkel historie, som barna i salen lever seg inn i. De maskerte huleboerne spilles av Erlend Rødal Vikhagen og Håkon T. Nielsen, som begge viser at de mestrer maskespill eksepsjonelt godt. De er både morsomme og rare, mens barna i forestillingen får publikums empati, med sine søte smil og naive spillestil. Forestillingen er en liten musikal og er gjennomgående krydret med små, barnlige sangsnutter. Sangene lider av et danskebåtaktig lydbilde, og gjør det hele litt sukkersøtt. Det er gøy med sang og musikk, men det er også i disse partiene de minste barna i salen mister fokus. (Særlig avslutningsnummeret blir litt over the top, selvom sangen er irriterende catchy).

“Hulenes hemmelighet” er en søt forestilling med sjarmerende barn og voksne. Den blir nok litt i letteste laget for oss ungdommer, men de minste vil nok digge det! Det er allikevel en interessant opplevelse å dra så lang inn i gruvene og få se de flotte lokalene de har laget i stand der, selv om forestillingen i seg selv ikke er direkte banebrytende. Som forestilling ender man midt på treet, men opplevelsen er alt annet enn på det jevne. Vognturen, hulene og opplevelsen er virkelig verdt å få med seg. Så bor du i Kongsberg ville jeg sjekket det ut uansett. Det er det verdt. Men å dra helt fra Oslo kun for forestillingens skyld… det kan du gjøre hvis du har en lillebror eller lillesøster og har tilgang på bil!

Foto: Svein Midtskogen / Merethe Nielsen

Høsten er i gang, og vi har kickstartet sesongen med forestillingen Bernardas hus. Forestillingen er et samarbeid mellom svenske Riksteatern Tyst Teater, finske Teatteri Totti og norske Teater Manu – alle har de til felles at de er teatre for døve. 

Foto: Urban Jörén

Det kan være vanskelig å se for seg en forestilling på tegnspråk, når man ikke har noen erfaring med tegnspråk selv. Kommer jeg til å forstå noe? Vil handlingen komme tydelig frem? Det er mange spørsmål man kan stille seg, men mest av alt var vi veldig spente, samtidig som vi gledet oss til å se Bernardas hus, en forestilling vi har hørt mye om, men aldri fått muligheten til å se selv. 

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Bernardas hus handler om Bernarda, hennes døtre, og livet deres etter at mannen hennes dør. Hun erklærer 8 års sorg, og bestemmer at døtrene ikke får vise seg utenfor huset i sorgperioden. Dette er vanskelig for de gifteklare døtrene, og det oppstår intriger på tvers av familien. Spesielt ille blir det når tre av jentene forelsker seg i samme mann. 

De har også en tjenestepike som bor sammen med dem, i dette tilfellet er hun også tolk, og står for de eneste talte replikkene i forestillingen. Dette funker overraskende bra. Skuespillerne er utrolig flinke til å bruke kroppsspråk og mimikk i ansiktet, så selv om vi ikke kan tegnspråk, er det aldri noe problem å forstå hva de vil fortelle. Å få det tolket blir en ren bonus. I noen tilfeller er det nødvendig, i andre taler situasjonene og spillet for seg selv.    

Foto: Urban Jörén

Det hele er rent og enkelt. Beinhardt og kaldt. Mira Zuckermann spiller Bernarda følelsesløs, sterk og iskald. Scenene er korte, kvinnene går inn og ut av scenerommet, scenografien er alltid den samme, og lyset er med på å sette stemningen.

Og for å svare på spørsmålene mine; Ja, vi forstod det meste, og tegnspråk er absolutt ingen hindring for å lage bra teater. Det er annerledes enn hva man vanligvis ser, men det er gøy å se teater på en helt annen måte. En ny teaterhøst er i gang, hvorfor ikke starte med noe helt nytt?

Nå er teaterhøsten straks i gang og vi i TEATERUNGDOM.NO gleder oss masse. Høsten er høysesong for premierer og vi har rekordmange teatre å besøke. Det er mye spennende på plakaten, og vi er klare til anmelde, intervjue, mene, tenke og føle her på bloggen nok en sesong. Startskuddet går nå, og vi GLEDER OSS! 

Som du kanskje husker er vi fire stykker i teaterungdom-redaksjonen, som alle har sine spesialområder innenfor teaterfaget. Her er det vi gleder oss aller mest til denne høsten. Noe vi har glemt å nevne? Legg igjen en kommentar da vel 🙂

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

Measure Your Crew (Foto: Dansens Hus), Gjengangere (Foto: Fredrik Arff​), Rødlista (Illustrasjon: Mari Watn), Book of Mormon (Foto: Eirik Malmø)

Kamilla: Som den musikalnerden jeg er, er det ingen tvil om at jeg gleder meg skikkelig til  “The Book of Mormon” på Det Norske Teatret! Jeg så forestillingen i London for noen år siden, og det er uten tvil den morsomste musikalen jeg har sett. Jeg veldig spent på om den norske oversettelsen funker like bra som originalen, men med et så bra cast har jeg stor tro på at dette blir høstens beste musikal i Oslo!

Helge: Det er flere godbiter denne høsten som jeg er spent på. “Rødlista” på Akershus teater for eksempel. En forestilling for ungdom som vi fikk være med på en prøve til i våres (les mer HER!). “Gjengangere” på Riksteatret er en annen godbit, i tillegg til “Renset” på Nationaltheatret. Sarah Kane (som har skrevet “Renset”) blir ofte trukket frem som en favoritt blant ungdommer. Det er også spennende med en teaterforestilling som har fått anbefalt aldersgrense 18.år. Ellers gleder jeg meg til “Tryllefløyten” på Operaen, Carte Blanche med “While they are floating” på Dansens hus, og selvfølgelig “The Book of Mormon” på Det Norske Teatret. Også elsker jeg alt av Claire De Wangen, da… For en herlig teaterhøst!

Hedda Gabler (Foto: Erik Berg), Renset (Foto: Øyvind Eide)

Mari: Ny teaterhøst er alltid gøy, og denne sesongen er det spesielt fire forestillinger som har fanget min oppmerksomhet tidlig:
1. Revolusjon av Christian Lollike på Nationaltheatret. Lollike er danskenes store registjerne, og er kjent for sine direkte og samfunnskritiske forestillinger. Jeg tror Revolusjon blir lekende, spennende og et hardt slag i magen.
2. Measure your crew på Dansens Hus. Det er alltid ville tilstander rundt denne konkurransen, og jeg gleder meg til å oppleve den gode stemningen på Dansens Hus igjen!
3. Renset av Sarah Kane på Nationaltheatret. Noen ganger kan det være godt å se teater som gjør litt vondt. Her vil vi nok få se helt råe skuespillerprestasjoner!
4. Hedda Gabler av Henrik Ibsen på Operaen. Fjorårets killerkombo er tilbake med en ny Ibsenklassiker! Regissør/koreograf Marit Moum Aune og musiker Nils Petter Molvær gjorde publikumssuksessen Gjengangere i fjor – nå står Hedda Gabler for tur. Dette BLIR bra!

Stine: Denne teaterhøsten byr uten tvil på mange perler! Jeg gleder meg enormt til Book of Mormon på Det Norske Teatret, og er i likhet med Helge og Mari veldig spent på Renset. Men den forestillingen jeg ser aller mest frem til i år er En tjener for to herrer på Oslo Nye Teater. Denne herligheten av en komedie tar for seg forviklinger av alle slag. Midt i kaoset står en tjener som prøver så godt han kan og henge med på alt. Det er kongen av komedie, Bjarte Hjelmeland skal spiller tjeneren, så dette tror jeg kommer til å bli gøy!