Med Kanskje kommer Kongen, tar Lambertseter oss med inn i forberedelsene til en revy de vil vise for kongen. Men hvordan forbereder man seg egentlig på kongelig besøk?
Tittel: Kanskje kommer kongen
Hvor/når: Lambertseter videregående, 1. mars
Skuespillere: Andrine Nyquist Ertsland, Chisara Ahamba, Demircan Kaya, Eline Søhus Furuseth, Sverre Halvard Rosseland, Thomas Granheim Nordeide, Tiril Beatrice Høglo
Instruktører: Gabriel Goujon, Tiril Hellerud, Aksel Krystad, Nora Broby-Bergem
Kommende forestillinger: t.o.m. 5. mars
Anmeldelse av: Kamilla Skallerud
Ønsket om kongelig besøk er et gjennomgangstema som dukker opp en gang i blant, men de aller fleste sketsjene handler om helt andre ting. Det gjør ikke noe. Det gir revyen flere lag, og totalt sett kan det oppsummeres som den søteste revyen jeg har sett i år. Her er det alt fra pysjamasparty med regjeringen, prinsesseterapi med Märtha og barnehagebarn som leker «mor, far, barn og hund». Foodora blir også hyllet i et eget nummer som inneholder film, sang, dans, en ergometersykkel og et dritbra ensemble. Med god tekst på toppen av det hele, er dette mer enn nok til å underholde meg!
Jeg ble litt redd da jeg hørte introen til “Don’t rain on my parade”, for det er en sang man ikke bruker med mindre man har en sanger som nailer den. Og naile den, det gjorde Andrine Nyquist Ertsland absolutt i nummeret hvor Märtha bestemmer seg for å bli prinsesse igjen. Jeg tar av meg prinsessekrona og bøyer meg i tryllestøv, for det var litt av en fremføring.
Noe unikt med Lambertseterrevyen, er at de har dreiescene! Den gir smoothe overganger, og løfter showet. Hele scenen er generelt veldig kul og passer godt til revyformatet. De to lysende inngangene på hver side gir gode entreer, og spesielt Knutsen og Ludvigsen-sketsjen vet å utnytte dette. Dessverre er denne sketjsen veldig kort og blir kuttet nesten før den har startet, noe som er synd, for det lille vi fikk se var så gjenkjennbart og morsomt, at jeg gjerne skulle sett mer.
Knutsen og Ludvigsen er én av flere sketsjer med stort potensiale, men som fremstår litt halvferdig uten noen ordentlig punchline. Revyen er full av gode ideer, og selv om 1. akt bærer preg av avslutninger uten noe sluttpoeng, tar det seg opp i 2. akt. Her kommer høydepunktene på rekke og rad, og det er bare å lene seg tilbake og nyte showet. Chisara Ahamba byr på et herlig talk show med sin gode komiske timing, konspirasjonsteorien rundt Mummi-koppene er så nøye gjennomtenkt at jeg nesten blir redd for at Hufsa skal komme hjem til meg midt på natta og synkronsvømminga er et morsomt påfunn som krever ekstremt god timing, noe de klarer!
Flere sketsjer peker seg ut som noen av de beste jeg har sett under årets skolerevyer, samtidig som noen av sketsjene hadde avslutninger jeg ikke forstod. Likevel sitter jeg igjen med et godt helhetsinntrykk av revyen, for når Lambertseterrevyen er på sitt beste, da er de virkelig gode!
