Oslo sover. Byen har sovet lenge. I en dvale, forårsaket av en pandemi. Så skjer det noe, folk begynner å bevege seg igjen. Smitten er mindre. Små grupper går langs gatene, varmen steker opp asfalten og byens innbyggere fyller parkene. Noen ytterst få er utstyrt med store hodetelefoner og en elektronisk skjerm. De deltar på en visuell audiovandring. Vi er blant disse få. Vi er på teater – eller, på noe som minner om teater. Oslo begynner å komme ut av dvalen og det gjør Teaterungdom.no også!

Tittel: Oslo Kartwerk

Hvor/Når: Oslos gater, oppmøte ved Tinghuset, torsdag 18.juni.

Annonsørinnhold

Vårens fineste sneakers til dame

Manus/regi/kostyme: Claire de Wangen

Produksjon/video/foto: Morten Bendiksen                      Musikk/lyd: Dorothea Økland

Produksjonsledelse: Ida Sofie Straume                          Tekst: Claire de Wangen og Gaute Askild Næsheim

Medvirkende: Per Tykriseth, Lilou og Alva de Wangen, Jonathan Ibsen, Helene Skogland, Fredrik Petrov, Ida Sofie Straume, Cici Henriksen, Gaute Askild Næsheim, Evy Kasseth Røsten, Andrei Faitas, Therese Borkenhagen, Nabeel Syed, Adrian de Wangen og Lea Josephine Tetrick.

Kommende forestillinger: Spilles ut juli 2020

Anmeldelse av: Helge Langerud Heikkilä

Som en Alice på jakt etter sin kanin er jeg også lovlig sent ute. Det har tatt tid å skrive dette. Ordene trengte tid til å lande, for dette er ikke helt enkelt å gripe tak i. Man får utdelt en skjerm og et par hodetelefoner, så beveger man seg rundt i byen. En liten vandring, mens man ser og hører små snutter på skjermen. Gjennomgående følger man en hvit kanin. En underlig en sådan. Jonathan Ibsen er et funn der han danser seg gjennom Oslos gater i sitt nedslitte, mørbanka kostyme. Forestillingens mest solide skuespillerprestasjon.

Og de er mange som bidrar på scenen, jeg mener – på skjermen. Alle står seg ikke like godt, nyskapende teater via skjerm er ingen lett sjanger. Noen ganger savner jeg en litt mykere hånd fra skuespillerne, slik at det føles mer relevant og ikke så distansert. Skjermen er nok distanse. Det er de mest realistiske, som Lilou de Wangen, som klarer å treffe oss.

En stund lurer jeg på hvorfor vi faktisk må gå rundt. Hva gir vandringen prosjektet? Så åpner byen seg, bokstavelig talt, på slutten av forestillingen. Da føles alt verdt det. En utrolig smidig og sterk avslutning. Som en slags ramme. Oslo. Jeg elsker Oslo, det gjør Oslo Kartwerk også.

Forestillingen blir for meg en overraskende sterk opplevelse. Byen og teater sammen i harmoni, etter en lang søvn. Som å våkne til en gammel kjærlighet. Verdens merkeligste kanin, to blad de Wangen, utsikt, litt dansk, litt stress – også Oslo! Oslo Kartwerk får av meg terningkast 5.

Sommerens positive overraskelse blir presentert av Stiftelsen Akershus festning for Kunst og Kultur. En vandreteaterforestilling ved navn GJEST. I en time vandrer vi en liten runde på festningsområdet mens vi får presentert historien om Sogningen Gjest som satt i fangenskap på Akershus festning. Vi er også innom heksebrenning, drømmer og teaterhistorie. En fullspekket time med voldsom innlevelse og sjarme. Folkelighet har sjelden føltes så hyggelig og passende.

Tittel: Gjest

Hvor/når: Vandreteater på Akerhus festning, lørdag 11.juli 15:00

Annonse Tights.no

SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå

Presentert av: Stiftelsen Akershus festning for Kunst og Kultur

Manus og regi: Torgrim Mellum Stene

Kostymer: Anne Esbjug

Medvirkende: Elisabet Aars, Robin Øverby, Desiree Vaksdal og Elg Elgesem

Kommende forestillinger: spilles frem til og med 9.august 2020

Anmeldelse av: Helge Langerud Heikkilä

Jeg skal nå si noe som får meg til å virke som en blåøyd, kulturell byborger uten kontakt med “vanlige arbeidsfolk”: jeg blir litt redd når ting skal være veldig “jovialt”. Når noe er “folkelig” opplever jeg det som litt skummelt og fremmed. Noen ganger til og med banalt og teit. Så plakaten til GJEST gjorde meg skeptisk. Dette ser ut som enkel komikk med rare kostymer og parykker for ekstra latter. Veldig langt unna det kulturelle påfyllet koronasituasjonen har gjort at jeg desperat higer etter.  GJEST er virkelig folkelig – men i ordets aller beste forstand.

Forestillingen er forståelig, ryddig, behagelig. Man beveger seg rundt, skjønner alt og kan bare ta inn spillet. Og det spilles, med hud og hår. Og det synges, det synges veldig bra. De fire skuespillerne spiller det remmer og tøy kan holde. Og de lander fjellstøtt. Her er guts og pågangsmot, men også kløktighet og timing. Det hele virker veldig proft, solid – kanskje kan man si at de lykkes å tilby folkelighet til kultureliten, det er jo veldig gøy.

Forestillingen handler om Gjest. En kriminell kar fra Sogndal som tar fra de rike og gir til de fattige. Det er i alle fall det han sier selv. I tillegg er vi innom drømmer, feberfantasier og fangenskap. Hvor ender det opp? I livet, eller i døden. Det kommer et oppgjør, både med fantasi og virkelighet.

Forestillingens styrke er tilgjengelighet. Dette er passende og riktig til formatet – en time på festningen. Vi får en passe dose teater og en passe dose historiefortelling. Diksjon og volum er strålende (noe som er essensielt i teater utendørs), vandringen er akkurat passe kort og festningen brukes som en fin ramme rundt det hele. Svakheten er scenen med maskene. Heksebrenningen virker oppkonstruert og scenografien her fremstår billig, men de henter seg inn med en flott sluttscene. Syklistdetaljen er også gøy. De lykkes i å gi publikum den innledende pulsøkningen og panikken de ønsker, artig detalj.

Gjennomsnittsalderen blant de som ser GJEST akkurat denne lørdagen har bikket 70. Det er ikke så rart, plakaten er gammelmodig og Akershus festning skriker ikke akkurat ungdomsopprør. Om du likevel ender opp med å ta turen til Oslos historiske landemerke vil jeg absolutt anbefale deg å gjeste GJEST en liten time. Kanskje føler du som meg – at dette er teatersommerens positive overraskelse.

Else Kåss Furuseth har fått på seg den rosa kjolen og inviterer til Jentevors på Chat Noir. Dette er en eksklusiv “one night only” med kun 200 personer i salen. Det er lenge siden teatrene sist var åpne, så her er det overtenning både blant publikum og de som står på scenen. Kanskje litt vel mye overtenning til tider? 

Tittel: Jentevors – akkurat som en livepod. Bare ikke!

Annonsørinnhold

Vårens fineste sneakers til dame

Hvor/når: Chat Noir, 25. juni

Med: Else Kåss Furuseth, Morten Ramm, Marlene Stavrum og Liv Gulbrandsen

Kommende forestillinger: Ferdigspilt

Anmeldelse av: Kamilla Skallerud

Alle forholdsreglene til Helsedirektoratet følges nøye med tanke på smittevern. Det er plexiglass mellom setene, noe jeg ikke vet om jeg klarer å vende meg til. Det har vært en rar vår, og selv om verden begynner å åpne, føler vi oss fanget der vi sitter i en liten sofa med plexiglass på begge sider. Men plexiglass eller ikke, det er uansett ubeskrivelig deilig å gå på teater igjen!

Det er tydelig at det ikke bare er vi i salen som er gira. Else Kåss Furuseth og alle hennes gjester har så mye energi at det faktisk blir litt mye av det gode. De snakker mye om og med en mannlig stripper på første rad, som vi fort får inntrykk av at er innleid, noe som ødelegger litt av moroa. Morten Ramm er med som gjest, og har fått æren av å holde damenes tale. Denne talen blir bare rot, og det eneste vi får presentert er de første resultatene man får opp hvis man søker på “damenes tale” på google. Han bruker også litt for mye tid på å rakke ned på klærne til noen damer i salen. Det virker uprofft og tatt på sparket.

En som derimot har forberedt seg godt er Liv Gulbrandsen, Hun tar oss gjennom hele “Fifty shades of Grey”, for at vi skal kunne ha noe å snakke om på nettopp jentevors. En ellevill dramatisering av den første boka er helt klart kveldens høydepunkt! Tiden flyr og bok 2 og 3 går så fort at vi ikke skjønner helt hva som skjer, så dette ser jeg gjerne igjen som en helaften senere.

Marlene Stavrum kommer inn som et ungt friskt pust og gir oss reinspikka stand up på slutten av et litt for langt jentevors. Vi har ikke sett Stavrum på scenen tidligere, men vi liker det vi ser og hører! Hun har mange gode replikker og har publikum på kroken hele veien. Dette er garantert ei dame du får se mer av på stand up scenene rundt om i landet.

Dette jentevorset ble litt i overkant langt, og mye fjas kunne vært kuttet for å gi et bedre helhetlig inntrykk. Likevel kan man vel si at et jentevors kjennetegnes av mye energi, latter og fjas, så kanskje dette jentevorset hadde vært perfekt om vi hadde hatt litt mer innabords? Vel, det får vi aldri vite, for dette var one night only!

Koronaviruset satte en bråstopper for teaterbransjen i midten av mars og har de siste månedene gjort det vanskelig å oppleve teater i vante omgivelser. De fleste scenekunstarenaer har stengt ned og ingen vet når vi er tilbake til normalen. Men tross få jobber og store inntektstap, har Norges kunstnere virkelig latt kreativiteten blomstre og det har den siste tiden vært mulig å oppleve teater på helt nye arenaer. 

Hva: Figurteater på nye arenaer

Hvor og når: Vinduet til Bananaz, 24. juni

Annonsørinnhold

Tid for vårrengjøring? Knalltilbud på robotstøvsugere med mopp

Idé: Figurteaterkompaniet Frontfigur

Medvirkende: Bård Bjørknes og Ella Honeyman-Novotny

Anmeldelse av: Kamilla Skallerud

Onsdag 24. juni var en sånn dag. Vi tok turen til Grønland for å oppleve Frontfigur spille teater i vinduet til Bananaz. Stilige masker og et tårn med doruller er alt som trengs for å underholde forbipasserende i noen minutter. Forestillingen i seg selv varte rundt 5 minutter, og hadde relativt begrenset innhold. Ei mus og en rotte lekte med doruller. Musa bygde tårn, og rotta reiv de ned hver gang. Det mest spennende for min del var å observere forbipasserende som tittet inn, ble nysgjerrige og stoppet opp litt før de gikk videre. Noen av barna ble helt oppslukt, og spesielt ei jente nekta å bli med faren videre fordi hun syns det var så gøy å se teater igjen. En gjeng ungdommer begynte å analysere maktbruk mellom musa og rotten, mens andre gikk forbi helt uten å legge merke til det uvanlige synet i vinduet.  

Dette er ikke en kunstform man tjener penger på ved billettsalg eller lignende, men det er en fin måte å nå ut til et bredere publikum og vise at teateret fortsatt lever. Den enkle formen og korte varigheten gjør at man har tid til å stoppe opp, fundere over hva man ser, og så traske videre. Etter altfor mange uker uten å ha vært på teater, var dette et friskt pust og et bevis på at korona ikke har tatt knekken på kunstnerne.

Forrige helg skjedde det noe herlig. Teaterungdom fikk være publikum igjen. Ikke foran pc-skjermen, men fysisk tilstede på Oslo Teatersenter. Med fysiske aktører som leverte levende kunst til meg og et annet fremmed menneske som også var publikummer. Et friskt pust i et teater-Norge som har stått stille i ukesvis, og et friskt pust til en sjel som har savnet scenekunsten. 

Tittel: Mellom husets fire vegger

Hvor/Når: Oslo Teatersenter, søndag 3. mai.

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

Konsept og ide: Evelyn Hilleren Finne.                     Regi: Eva Rosemarijn

Med: Tonje Brattås, Evelyn Hilleren Finne, Christina Marie Hjelén Strøm, Siriann Petronella Berdal, Tonje Sannes og Casandra Simon

Prosjektleder: Lise Andrea Grimelund-Kjelsen.         Tekst “Minner”: Kamilla Danielsen

Produsert av: Oslo Teatersenter under Kunstellasjoner del 2.

Kommende forestillinger: Ingen kommende forestillinger. Ny konstellasjon hver helg, følg med her for mer info.

Anmeldelse av: Stine Sørensen

Da Oslo Teatersenter ble satt på vent i likhet med de andre teaterinstitusjonene, tok det ikke lang tid før det begynte å krible i hendene etter å lage kunst igjen. Men hvordan skulle det gå til? Kulturarrangementer var fy fy med tanke på smittevern og publikum, og med restriksjoner på antall mennesker og avstand mellom dem, kunne man ikke sette i gang å øve på større ting.

Resultatet ble kunstellasjoner. Et nyord sammensatt av “kunst” og “konstellasjoner”. De ansatte på huset inviterte profesjonelle kunstnere til å ta del i et kunstprosjekt som lot seg gjennomføre i korona-tiden, og det som først var møter på zoom utviklet seg til personlige møter i små grupper. Sammen utviklet de prosjektet som nå går inn i sin tredje helg med kunstellasjoner. Hver uke samles ulike kunstnere for å lage en teateropplevelse som vises i helgen. Maksgrensen på publikum er tre, slik at det skal gå an å holde anbefalt avstand, og scenen er forskjellige rom på Oslo Teatersenter. Jeg var tilstede i helg nummer to, og kunstellasjonen hadde fått navnet Mellom husets fire vegger.

En guide leder oss gjennom denne vandre-kunsten. Første rom er et slitt bad. I dusjbåsen lengst fra døren står en danser med ryggen til. Hun beveger seg til lyden av vann som renner i vasken. Utrykket er en intens vask som etterhvert flytter seg ut fra båsen. Følelsen av å være tilstede og få servert utøvende kunst var så altoppslukende at det tok noen sekunder før jeg tenkte på hvorvidt det nå var god nok avstand mellom oss. Det er slikt man har blitt så oppmerksom på i disse dager, men i møte med kunsten kjente jeg igjen på opplevelsen av at det virkelig liv fikk slippe taket. En takknemlig erfaring som sårt har blitt savnet.

Videre møter man en ung kvinne som lager videoer på nett. Sminke, hår og glitrende topp er på plass, mens i blindsonen ser vi joggebukse og et rotete rom. “Remember to eat healthy”, smiler hun inn i kameraet mens gamle godteripapirer ligger slengt på gulvet. Den klassiske kontrasten mellom det virkelige og digitale livet. Samme skuespiller kommer senere inn i et rom hvor to prostituerte håndterer sin nye hverdag. De foretrukne kundene har avlyst og man må ta til takke med de man kan for å fylle lommeboken.

Guiden tar oss med til små knipper av menneskers liv i korona-hverdagen. En eldre, enslig dame finner ikke katten sin og bruker tiden til å betrakte naboer gjennom vinduet. En ung mor har søkt tilflukt i skogen og to dansere uttrykker isolasjon på linjer av teip. Den røde tråden er korona, og en god dramaturgisk sans har også gjort at øyeblikkene henger bra sammen. Det blir en tydelig reise mellom livene, og ikke bare tilfeldige besøk.

Mellom husets fire vegger presenterer egentlig ingenting nytt på scenegulvet, men de viser at det fortsatt er mulig å lage fysisk kunst i en tid hvor alle andre løper til arkivene for å finne noe de kan vise digitalt. Jeg gir en rungende applaus til Oslo Teatersenter som viser at selv ikke en pandemi kan stoppe kunsten. Kunstnerne bak Mellom husets fire vegger er alle unge, og det viser til en knallsterk bærebjelke i det norske kulturfeltet. Stå på Oslo Teatersenter!

I beste sendetid på Budstikka.no så vi OBS-revyen motta den gjeve prisen for Årets revy! Årets revykavalkade ble kanskje ikke det store arrangementet det pleier å være, men det stoppet ikke de verdige vinnerne fra å bli hedret for sitt harde arbeid.

Kultur-Norge er satt på pause i disse korona-dager, og mange har måttet finne på nye kreative løsninger for å fortsette arbeid og liv som normalt. Revykavalkaden er intet unntak, og selv om vi gjerne skulle fått servert show, latter og takknemlige tårer live, så synes vi live-stream var en toppers løsning! Like toppers som kveldens velfortjente vinnere.

Prisene ble delt ut onsdag kveld foran tv/pc/mobil-skjermen, og selv om vi ikke kunne se publikummerne denne gangen, så regner vi med at det var en spent forsamling.

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

Og det var altså OBS-revyen (Oslo By Steinerskole) som ble årets revy! Gratulerer.

Dette skriver juryen om OBS-revyen: Personalmøte for nye sikkerthetsrutiner og innføring i innloggingssystemer på møterom B204 kl 15:45 på tirsdag:

“Bak den tørre tittelen Personalmøte for nye sikkerhetsrutiner og innføring i innloggingssystemer på møterom B204 klokken 15:45, skjuler det seg absurditet, kreativitet, uforutsigbarhet og sjarm. Hver gang du tror du vet hvor en sketsj er på vei, snus poenget på hodet eller tar en uventet sving. Dette er en skikkelig hjemmelaget revy, som ofte er drøy – men aller mest, veldig, veldig gøy!”

Skuespillerne i revyen var August Hein Hammer, Nova Maria Huus, Ida Sæther, Klara Bloma Mohn, Elliot Stange, Ylva Thedin og Aagot Wilse. Erik Goplen Gulliksen og David Kløve Kjernlie var instruktører.

I år som i fjor var vi i Teaterungdom.no så heldige å få sitte i juryen til Revykavalkaden sammen med anmeldere fra Aftenposten. Til sammen har vi anmeldt 26 revyer denne våren og latt oss imponere av mange magiske scene-øyeblikk og sterke skuespillerprestasjoner.

Og jaggu om skuespillernivået har vært høyt i år, så høyt at faktisk to elever stakk av med prisen for beste mannlige skuespiller!

Elliot Vaughan fra Fossrevyen: Connecting People og Lukas Anvik fra Skirevyen: Grinepølse imponerte begge like mye – så juryen hadde ikke noe annet valg enn å kåre begge til vinnere!

“Vaughan er en entertainer av rang, som klarer å bruke seg selv inn i karakterene. Han er kuleste-fyren-i-klassen i ene øyeblikket, nerd i det andre – og litt androgyn i det tredje, uten at han egentlig gjør seg til. Vaughn har også et skikkelig stjernenummer i “Ensom på bussen.”.”

“Anvik har en fantastisk mimikk, timing og er alltid tydelig på scenen. Gjennomgangskarakteren “den fallende mannen”, sjarmerte hele juryen. Han var også særdeles morsom som en gris som akkurat kommer seg unna slakterdøden.”

OBS-revyen tok ikke bare hjem prisen for årets revy, skuespiller i revyen Klara Mohn vant også prisen for beste kvinnelige skuespiller. 

“Mohn er veldig god til å lytte på scenen, og gir utrolig mye kjærlighet til sin gjennomgangskarakter: En kontoransatt med nakkekrage. Hun klarer å være både sjarmerende og patetisk i samme sketsj, og har også et stjernenummer som “lommekvinnen”.”

OBS-revyen vant ytterlige årets beste sketsj for innslaget “4DX”, verdens første revynummer i 4DX, og Munchrevyen: LIVE kapret tittelen beste musikalske innslag for det Tony Awards-verdige nummeret “Live musikal”.

Til slutt kunne Kongshavrevyen: (Aldri) gi opp høste prisen i åpen klasse, for sitt gigantiske hopp på terningen. Fra terningkast 1 i fjor til 4 i år, vi er imponert!

Teaterungdom.no gratulerer alle vinnerne og takker for nok en fantastisk revysesong. Vi gleder oss allerede til neste år!

Her er alle årets vinnere:

• Årets revy: OBS-revyen: Personalmøte for nye sikkerthetsrutiner og innføring i innloggingssystemer på møterom B204 kl 15:45 på tirsdag
• Beste mannlige skuespiller: Elliot Vaughan og Lukas Anvik
• Beste kvinnelige skuespiller: Klara Mohn
• Beste sketsj: «4DX» fra OBS-revyen
• Beste musikalske innslag: «Live musikal» fra Munchrevyen
• Åpen klasse: Terningkast-hoppet til Kongshavnrevyen

Teaterungdom.no er teateranmeldernes lille rebell. Vi anmelder dans, vi anmelder opera, vi ser stort og smått og gjør storinnrykk under skolerevyer og utvalgte festivaler. Konserter ser vi sjelden, så for at vi skal se og anmelde konserter må det være snakk om noe helt spesielt, og Mimmi Tamba – er noe helt spesielt.

Hva: Mimmi Tamba, releasekonsert for albumet Semper Eadem på Blå i Oslo

Når: For altfor lenge siden… beklager….

Annonse Tights.no

SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå

Aktuelt: Innetid er musikktid, og dette er bra musikk

Anmeldelse av: Helge Langerud Heikkilä

Dama er så sykt kul. Selvfølgelig inntar hun Blå for sin releasekonsert. Hipsterbula som skriker løkkatrendy mer enn noe annet. En liten scene, men en vanskelig scene å fylle. Man er helt avhengig av å “eie” den. Det gjør Mimmi.

Albumet som slippes heter Semper Eadem, er inspirert av dronning Elizabeth 1. og handler om å bryte med den rollen man har valgt eller fått tildelt. Litt teaterungdom-rebelsk der altså. Showet på Blå leker seg med kostymer og lys. Mimmi er ikke en av de artistene som “bare lar musikken snakke for seg”. Hun bruker de virkemidlene hun har.

Det synges selvsikkert og sterkt. Jeg får assosiasjoner til FKA Twigs (en av mine absolutte favorittartister). Det er uforutsigbart og grandiost, nesten utenomjordisk. Spesielt “Money” får et magisk slør over seg. “Break” og “Never” er mine to andre favoritter. Her forsvinner tankene langt ut av det lille rommet. Vi følger lyset opp i taket og fylles av en stemning. Mimmi er rå på å skape stemning. Dermed blir dette også noe mer enn en konsert. Kanskje blir det teater?

Nå ser vi at tiden er inne for å tenke annerledes, legge ut en litt annerledes anmeldelse, en som får deg til å ville høre på musikk. Selvfølgelig passer en anmeldelse av en Mimmi Tamba konsert for Teaterungdom.no, og Semper Eadem passer selvfølgelig for teaterungdommer. Så hør, vi har tid til å lytte nå, og dette er god musikk.

Det føles som en annen verden, en evighet siden, den tiden da man bare kunne knyte på seg skoene, ta på seg klærne man ville og gå på forestilling. Stort rom med mange mennesker. Dans og spill på scenen. Det kjennes ut som om det var et år siden Merket hadde premiere på Sentralen. Men det var i år, i denne måneden, og Teaterungdom var der. Siste dagen før alt stoppet.

Tittel: Merket

Hvor/Når: Sentralen, Gymsalen onsdag 11.mars

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

Skapende utøvere: Daniel Frikstad og Helene Skogland

Regikonsulent: Claire de Wangen

Koreografikonsulent: Maja Roel

Kommende forestillinger: Ingen oppsatte forestillinger

Anmeldelse av: Helge Langerud Heikkilä

Dette skulle være en anmeldelse, en helt vanlig anmeldelse, men ingenting er helt vanlig om dagen. Heller ikke denne anmeldelsen. Det er så mye som har endret seg. Jeg er bare ekstremt takknemlig for invitasjonen til forestillingen. For at jeg var i den salen på Sentralen akkurat denne dagen. For at det bare var et tyvetalls publikummere det var plass til. Slik at jeg fikk en siste teateropplevelse – helt på tampen.

Merket er duoen Daniel Frikstad og Helene Skoglands første produksjon. Med seg, i diverse roller, har de ulike personer vi gjerne forbinder med Claire de Wangen produksjoner. Allerede der blir vi i Teaterungdom.no nysgjerrige. Forestillingsformen er flytende. Et sted mellom dans og teater. Klær blir tatt av og på. Som om utøverne tar utgangspunkt i noe helt konkret og lager noe abstrakt ut fra det. Klesstativer skyves rundt. De starter med å rydde i de, sortere klær, plassere de der de passer inn. Det går raskt og forestillingen har gjennomgående et høyt tempo. Det kler duoen.

Jeg skal ikke påstå at jeg forstod handlingen. Kanskje var det ingen handling, men fragmenter – tanker. Jeg trekker paralleller til kjønn og kjønnsnormer og roller. Forestillingen har noe androgynt over seg. Det er befriende at den varer såpass kort tid også, omtrent 40 minutter. Merket trenger ikke mer, Frikstad \\ Skogland får vist nok på denne tiden.

Merket kunne fort ha blitt en forestilling blant mange. En hybrid mellom dans og teater, som gir mye i øyeblikket, men som slipes bort av tidens tann. Det vil den ikke være. Ikke for meg eller de 20 andre i salen på Sentralen. Vi kommer til å huske den. Klesstativene, dansen, stemningen, en teatersal klar for liv. For nå står de der, som tomme bygninger, tomme saler uten sjel og liv slik de skal. Jeg kommer til å huske Merket. Og Merket husker jeg som et godt minne.

For mange videregående elever i Oslo og omegn er revysesongen årets høydepunkt. Vi i Teaterungdom.no har vært så heldige å få lov til å delta på denne enorme festen også i år, som en del av juryen til Revykavalkaden.

I juryen sitter anmeldere fra Aftenposten og Teaterungdom. Sammen har vi nominert og kåret vinnere i kategoriene årets revy, beste kvinnelige skuespiller, beste mannlige skuespiller, beste sketsj, beste musikalske innslag og åpen klasse. 

Annonse Tights.no

SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå

Det har vært en interessant sesong, som brått tok slutt da korona-viruset brøt ut i Norge for fullt. Dette førte til at Åsrevyen ble kansellert på premieredagen, noe vi syns er utrolig trist. Vi ønsker likevel å gi en god applaus til den hardtarbeidende gjengen i Ås som stod på til siste slutt.

Årets kavalkade blir også av det spesielle slaget. Den skal streames. Likevel kan man se frem til en skikkelig revy-fest-dag den 1.april da seks priser skal deles ut

OG DE NOMINERTE ER…. (*drumroll*)

Årets revy

Nissenrevyen

Årets Nissenrevy er helt nedstrippet, alle er kledd i kjeledresser og musikken er tekno. Men dette er også en hyllest til skolerevyen som samlingspunkt.  Enkel, men utfordrende. Lett og leken. Og først og fremst kjempemorsom. 

OBS-revyen

Skirevyen

Fra første stund er det tydelig at Skirevyen gjør sin egen greie. I år skal det handle om pølsen. Og, skal det vise seg: Litt om anmeldere, gruvearbeidere og fallende menn som er usikre på seg selv. Skirevyen er en fest av absurditeter, samfunnssatire og originaliteter i svært stram regi. 

Vallerrevyen

Sandvikarevyen

Sangnumrene løftes av felles guts og stå-på-vilje. Her gir man alt for hverandre og skaper et felles produkt som er bedre enn alle enkeltelementene. Så gøy! Velspilt, velkoreografert og gjennomarbeidet.

Beste mannlige skuespiller

Elliot Vaugn, Fossrevyen

Vaughn er en entertainer av rang, som klarer å bruke seg selv inn i karakterene. Han er kuleste-fyren-i-klassen i ene øyeblikket, nerd i det andre – og litt androgyn i det tredje, uten at han egentlig gjør seg til. Vaughn har også et skikkelig stjernenummer i “Ensom på bussen.”.

Niels Skåber, Nissenrevyen

I Nissenrevyen er Skåber den eneste gutten i ensemblet, og han glir perfekt inn i jenterekka – uten å forsøke å overskygge de andre. Han er også en god revyskuespiller, og særlig morsom som Adolf Hitler som ikke kommer inn på Kunsthøgskolen.

Lukas Anvik, Skirevyen

Anvik har en fantastisk mimikk, timing og er alltid tydelig på scenen. Gjennomgangskarakteren “den fallende mannen”, sjarmerte hele juryen. Han var også særdeles morsom som en gris som akkurat kommer seg unna slakterdøden.

Thomas Røstgård Stenberg, Skirevyen

Røstgård Stenberg leverte en av de beste Hellstrømparodiene som denne juryen har sett. Det er godt gjort å parodiere en så gjennom-parodiert mann. Han synger også svært fint, og er skremmende god som en tyrann av en anmelder i Aftenposten!

Oliver Mølmen Kjeldstad, Elvebakkenrevyen

Dette er et multitalent som mestrer sang, dans og teater på et skyhøyt nivå. God komisk timing, mange fantastiske ansiktsuttrykk – og en god musikalskuespiller selv når han henger i taket.

Thomas Wist, Vallerrevyen

En energibombe med et eneste stort smil gjennom hele revyen. Et smil som smitter over på publikum i fellesnumrene, og som fremstår akkurat passe psykopatisk når han spiller livsfarlig munk i vikingtiden.

Beste kvinnelige skuespiller

Klara Mohn, OBS-revyen

Mohn er veldig god til å lytte på scenen, og gir utrolig mye kjærlighet til sin gjennomgangskarakter: En kontoransatt med nakkekrage. Hun klarer å være både sjarmerende og patetisk i samme sketsj, og har også et stjernenummer som “lommekvinnen”.

Helle Eia Ryg, Fossrevyen

Eia Ryg har en flott komisk timing, og en avslappet stand up-stil som hun tar med seg inn i sketsjene. Samtidig er Eia Ryg en klassisk revyskuespiller som er god på karakterer.

Anna Filippa Hjarne, Nissenrevyen

I en ellers eksperimentell revy, leverer Hjarne ett av årets mest klassiske revyprestasjoner. Hun spiller en representant for Norsk Revy, med grått hår og uforløste skuespillerambisjoner. Det er en karakter som du blir glad i, selv om du jo også må le. Bra revyhåndverk!

Hannah Haslie, Nissenrevyen

I år er Nissenrevyen et skikkelig ensembleprosjekt. Haslie er en av de vi er særlig imponert over i dette ensemblet. Hun er rolig, når de andre er “gærne”, og tar rommet når det er hennes tur til å skinne.

Ada Emilie Aalberg Opsahl, Skirevyen

Skirevyen har et sterkt skuespillerlag, men også en liten juvel av en revyskuespiller i midten. Opsahl har et morsomt kroppsspråk, god ansiktsmimikk og en slags galskap som gjør at vi tror hun er truendes til hva som helst!

Beste sketsj

“Babyshower” – OBS-revyen

“4DX” – OBS-revyen

“Ylva ydmyker en scenearbeider” – Nissenrevyen

“Hitler prøver å komme inn på Khio” – Nissenrevyen

“Synkronsvømming” – Lambertseterrevyen

---

Beste musikalske innslag: 

“Progressive briller” – Rudrevyen

“Ensom på bussen” – Fossrevyen

“Live musikal/Dele med andre” – Munchrevyen

“Vaskedamenummeret” – OBS-revyen

“Foodora” – Lambertseterrevyen

“Bestemor-rap” – Nadderudrevyen

“Avslutningsnummeret” – Elvebakkenrevyen

 

 

---

Åpen klasse: 

Årets Nostradamus og applaus: Snilerevyens pestrevy

Årets konsept: Nissenrevyens kjeledresser, tekno og skifting på scenen.

Årets revysjef: Persrevyens Diba Pirzad Amoli, som håndterte en rekke skader rett før og under premiere med stoisk ro.

Årets lillefinale: OBS-revyens avbrutte shownummer

Årets comeback: Kongshavnrevyen, som hoppet fra ener til firer på terningen.

Årets film: Sandvikarevyens “Doomsday-prepper”

 

Kantina på Katta dufter godt av nystekte vafler i det jeg kommer inn og blir møtt av tre blide ungdommer i billettluka. Jeg får utdelt en liten medisinflaske hvis merkelapp forteller meg hvor i salen jeg skal sitte. Det er et tydelig hint til forestillingen som venter, noe som også er tilfellet for det gøyale programbladet som gjennom imiterte journaler på humoristisk vis presenterer de medvirkende i oppsetningen.

Tittel: Den innbilt syke

Hvor/når: Oslo Katedralskole 29.februar

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

Av: Molière                Regi: Morten Anda Berg

Skuespillere: Vilde Nilsen Aubell, Amalia Sanchez Knotten, Hanna Guddal Jemtland, Åsne Skeie, Ella Emilia Andersen Rief, Mikael Thurmer, Sigurd Bakken-Snekkevik, Andreas Tolstrup Christensen og Marie Hammergren

Kommende forestillinger: Forestillingen er ferdigspilt

Anmeldelse av: Elin Wettergreen Værvågen

Den innbilt syke er en satirisk komedie skrevet av den franske forfatteren Molière. Stykket kritiserer barokkens legestand og dens utnyttelse av pasienter iblandet tematikk omkring arrangert ekteskap. Den innbilt syke Argan lover bort sin datter til en legesønn slik at han alltid skal kunne ha fri tilgang til de medisinene han tror han trenger. I mellomtiden har Argans datter forelsket seg i en annen mann, og dermed er forviklingene i gang.

Skal en ung kvinne kunne gifte seg med hvem hun vil? Hva er egentlig Argans kone ute etter? Og er Argan egentlig syk?

De unge skuespillerne presterer og formidler godt, og jeg koser meg gjennom hele oppsetningen. Lysdesignet understøtter historien på mesterlig vis, spesielt i det publikum får innblikk i Argans fortvilelse og han kun er opplyst av en enslig følgespot.

Vi tilbringer hele forestillingen i Argans værelse, men får likevel opplevelsen av å være i 3 forskjellige rom. En stor barokk seng er scenens midtpunkt, og den ene veggen i værelset ser ut som en apotekers laboratorium. Det subtile hintet til Argans galskap er dempet, men veldig virkningsfullt.

Bandet er plassert på scenens høyre side og blir på en smidig måte en del av oppsetningens kulisse. Musikerne er samspilte og akkompagnerer forestillingen godt, men jeg lar meg distrahere av at det tidvis er ganske surt. Lyden er også skrudd relativt mye høyere enn hva skuespillerne snakker, noe som gjør vekslingen mellom musikk og skuespill noe utfordrende for publikum.

Jeg lar meg likefullt imponere av de unge aktørene som driver sitt eget teater og velger å sette opp en nærmest 350 år gammel komedie og klarer å gjøre det spissfindig og aktuelt i dag. Jeg skulle gjerne ha sett oppsetningen en gang til og ser frem til å følge Kattateateret og deres oppsetninger i årene som kommer.